I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet. Til tross for nordmenns foretrukne prioriteringer går utviklingen i motsatt retning: Forskjellene øker. Store formuer blir stadig større. I dag får den rikeste prosenten i Norge 20 prosent av inntektene. Til sammenlikning er tallet ni prosent i Danmark.

«Forskjellene øker. Store formuer blir større.»

Mot dette bakteppet er det direkte uforsvarlig å fjerne skatt på formuer. Slike skatter er omfordelende, og de gir staten tiltrengte inntekter. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres. De siste årene har striden først og fremst stått om formuer investert i aksjer, det høyresida omtaler som arbeidende kapital. De færreste formuende har kapitalen på bankkonto, men innskudd her inngår i dag i beregning av formue. Det stedet de fleste av oss samler opp penger, er i egen bolig. Til nå har dyre boliger hatt svært lav verdifastsettelse og derfor gjort lite utslag på eierens formue. I budsjettforhandlingene i høst ble de rødgrønne partiene enige om å endre modellen for verdifastsettelse for å få riktigere tall.

For en forholdsvis liten gruppe, som er gjeldfrie og eier bolig i svært dyre områder, gir endringen en høyere skatt. Men som NTNU-økonom Are Oust skriver i Dagens Næringsliv: Har du 50 prosent belåning, må boligen passere 32 millioner i verdi før det utløser formuesskatt. Kanskje fins det fornuftige måter å la rike, gjeldfrie pensjonister slippe skatte­regningen i dag, for eksempel mot at staten får pant i boligen i årene fram til skifte? Uansett må formuer beskattes om vi vil minske ulikheten og sikre at fellesskapet har nok penger til framtidas presserende oppgaver.