Europeiske ledere puster lettet ut etter at Donald Trump har sagt at han ikke vil invadere Grønland og har lagt bort tolltruslene. Den dype avgrunnen mellom europeiske land og USA består likevel etter Trumps tale på World Economic Forum i Davos. Her viste han hvilket dyp forakt han nærer for europeiske politikere og hvilke midler han er villig til å bruke for å ydmyke og trakassere dem. For åpen mikrofon forsøkte han å latterliggjøre Emmanuel Macron som en hjelpeløs franskmann, som Trump kunne tvinne rundt lillefingeren, til tross for noen spede franske «no, no, no». Da Sveits’ «statsminister», sannsynligvis tidligere president Karin Keller-Sutter, ringte for å protestere mot den varslede tollen på 30 prosent, kunne Trump fortelle at hun i samtalen «rubbed me the wrong way», altså ikke strøk ham riktig med hårene – så han satte like godt opp tollen til 39 prosent. «Uten USA ville dere ikke ha hatt et land», slo han fast. Det er mulig noen klarer å holde maska til dette, men begeret er for lengst overfylt. Det handler om verdighet og å stå opp for sitt land. Heller ikke velgere aksepterer politiske ledere som bøyer seg for denne typen ydmykelser.

«Svaret er ikke symbolpolitikk.»

Det blødende såret vil ikke gro, etter at Trump har vist hva han kan utsette vasaller for. Erfaringene vil lagres i den europeiske bevisstheten. Svaret er ikke avmektige, symbolske markeringer, som boikott av Fotball-VM eller EUs «bazooka», som aldri blir noe av, men en fundamental nyorientering for å oppnå strategisk uavhengighet, slik Canadas Mark Carney så kraftfullt har argumentert for. Europa har store økonomiske, tekniske, kulturelle og militære ressurser, men USA kan i en krigs- og konfliktsituasjon blokkere store deler av samfunnets infrastruktur. Det er et mektig utpressingsmiddel. For noen synes denne avhengigheten å være uavvendelig, men det er en ideologisk villfarelse. Martin Sandbu i Financial Times sier til Dagsavisen at det ikke er noen tekniske begrensninger for avanserte økonomier i Europa i å gjøre seg selvforsynte med digitale tjenester og annen kritisk infrastruktur. «Men vi må bestemme oss for å gjøre det». Hvis ikke, blir vi, for å parafrasere Jens Arup Seip fra en helt annen sammenheng, en vippende båt i det amerikanske statsskipets kjølvann.