Kunstens ondskap
I nyttårshelgen satt jeg foran vedovnen og leste om bestialsk familievold på poetisk arkaisk nynorsk.

Ei klarhet i meg, ei forståing. Mogeleg etterlivet er annleis enn eg trudde. At frelsa ligg i sjølve raseriet. (…) at det er Gud Allmektige sin uendelege vreide som lyftar meg opp gjennom skorsteinen, inn i helheimen, ikkje himmelriket.» (Leander Djønne, «Alt et»)
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
