Det går mot en strammere innvandringspolitikk over hele Europa. Asylsystemet er i krise, og reglene for familieinnvandring skjerpes i mange land. Ukontrollert migrasjon, som de over 37.000 asylsøkerne – hvorav nesten 80 prosent enslige menn – som krysset Den engelske kanal i småbåter i fjor, er ikke bærekraftig og svekker tilliten til myndighetene. Det er ikke antallet migranter som er avgjørende, men følelsen av at det ikke er kontroll. For høy og ukontrollert innvandring over tid skaper utfordringer med integrering, parallellsamfunn, svart økonomi, sosial dumping, press på velferden og økt ulikhet.

«Det er også mye som går bra.»

En undersøkelse for Weekendavisen viser at hver fjerde danske vil sende muslimske innvandrere ut av landet, og nesten hver tredje vil forby islam. Fire av ti er helt eller delvis enig i at det skal være «nesten umulig å leve et islamsk liv» i Danmark, som i praksis betyr forbud mot hodetørklær i offentlige institusjoner, bønnerop, halalslakting og muslimske friskoler. Det åpner for utstøting og deportasjon av egne statsborgere. Religionsforbud er også eklatant i strid med religionsfriheten. Det er et tankekors at mange som vil innskrenke trosfriheten for muslimer, samtidig er sterke forsvarere av andres rett til religionsutøvelse.

De som vil sende muslimer ut av Danmark, representerer en tydelig understrøm, men de er på ingen måte i flertall. Og langt mindre i Norge. Kampen for et solidarisk og inkluderende samfunn, som anerkjenner alles rett til å leve et fullverdig liv – og som tar imot nyankomne med interesse og empati – er på ingen måte tapt. Det er også avgjørende å bryte narrativet fra den ekstreme høyresida om at integreringen feiler på alle områder. Det er nok av eksempler på utfordringer, men det er også mye som går bra. Nye landsmenn skaper seg et liv og bidrar på ulikt vis i det norske samfunnet. Historien om hvordan innvandrere og deres etterkommere finner sin plass, er en rik, mangslungen – noen ganger sår – men også løfterik fortelling. Den eneste måten å unngå at historien gjentar seg fra det mørke 1930-tallet, er at vi utrettelige bekjemper alle forsøk på stigmatisering og utestenging av folk med annen etnisk og religiøs bakgrunn.