I et innlegg i Minerva sist uke om tildelingene av Nobels fredspris til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado tar Civita-ansatte Bård Larsen et skritt tilbake og konstaterer: «Hvem kan involvere seg i den venezuelanske tragedien, med alt sitt kaos og elendighet, dårlige beslutninger, brutte løfter og uhellige allianser uten og rote det til for seg selv. Det gjelder nok oss alle. Selv har jeg nok vært for slepphendt i formidlingen av USAs svært ofte kyniske bakgårdspolitikk i Latin-Amerika.» Larsen er ikke på full retrett. Utgangspunktet hans er av mer gjenkjennelig karakter: en kritikk av venstresidas reaksjoner på tildelingen og et forsvar for den, om enn med en liten bismak. La oss likevel holde litt fast på selv­erkjennelsen Larsen mønstrer, for den peker mot noen reelle dilemmaer også for den venstresida som har problematisert tildelingen.