Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
I Vårt Land og Khrono har det i lengre tid gått en debatt om statstilskuddet til NLA Høgskolen etter at SV i sitt alternative budsjett for tredje år på rad har gått inn å for kutte den offentlige bevilgningen til skolen. NLA eies av kristne misjonsorganisasjoner og har rundt 3000 studenter og 300 ansatte fordelt på tre studiesteder: Bergen, Kristiansand og Oslo. Private høyskoler i Norge, som Handelshøyskolen BI, VID, MF, Lovisenberg diakonale høgskole og Høyskolen Kristiania, er akkreditert etter de samme kvalitetskravene fra Nokut som statlige universiteter. I et innlegg i Khrono påpeker rektorene ved VID, MF og NLA at en betydelig andel av norsk forskning innen profesjonsfag, humaniora, teologi, helse og utdanning og samfunnsvitenskap skjer ved disse institusjonene, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere.
«Staten bør være forsiktig med å begrense mangfoldet.»
Bakgrunnen for SVs kuttforslag – som ikke gikk igjennom i budsjettforhandlingene – er at NLA bygger på et verdidokument der det står at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Kritikerne av skolen mener dette er diskriminering av skeive, mens leder ved Studentparlamentet ved NLA, Maren Arntsen, i et innlegg i Khrono hevder at kutt i statstilskuddet er et angrep på ytringsfriheten, religionsfriheten og den akademiske friheten. KrFs Joel Ystebø går enda lenger og kaller i Vårt Land forslaget «forakt for kristen utdanning». Han viser til at kristne utdanningsinstitusjoner ikke er lukkede sekter, men en del av bredden i norsk akademia. Tord Dale i arbeidsgiverorganisasjonen Virke har også kastet seg frampå og skriver i et innlegg i Khrono at det er problematisk for minoriteter og akademia hvis statens finansiering gjøres avhengig av skiftende politiske majoriteter.
Staten bør være forsiktig med å begrense mangfoldet og bredden i utdanningstilbudet, også når institusjonene har ulike ideologiske, verdimessige og religiøse ståsteder – så lenge verdiprofilen og innretningen ikke hindrer meningsbryting og fri forskning, både innad på lærestedet og i studentmiljøet og utad i møte med andre tankeretninger og vitenskapelige synspunkter.