Aldri har jeg sett Nationaltheatret så fullt. Det er lang kø utenfor, og det vrimler i foajeen. «Sagaen om Isfolket» har tiltrukket seg Margit Sandemo-fans fra fjern og nær: Over halvparten av billettkjøperne er fra utenfor Oslo. Inne i salen er hver eneste balkong stappfull – ja, det er til og med plassert publikummere i to stillas på hver side av scenen. Det summer i stemmer og klirrer i vinglass rundt meg, lyser dunkelt og rødt fra scenelampene i taket. Stemningen er trolsk, med silhuetter av furutrær i bakgrunnen og et foruroligende, buldrende lydbilde.