Forbindelser: Tekstene i Inger Elisabeth Hansens «Rekyler» beveger seg både over og under vann. Foto: Anniken C. Mohr
Inger Elisabeth Hansen
Rekyler
Aschehoug 2025, 190 sider
Rekyl er bevegelsen bakover et skytevåpen får ved avfyring. Formulert slik, kan tittelen på Inger Elisabeth Hansens essayistiske bok virke kantete, prosaisk. «Rekyler» har likevel stor bevegelighet, tanke- og billedmessig (se ukas intervju side 4–5). Bokas ni hoveddeler danner par, bestående av ny skrift som reagerer på eldre skrifter, både hennes egne og andres, ikke som tilbakeslag, snarere som nye verbale avfyringer. Forfatterens langvarige engasjement for Latin-Amerika, med omfattende kunnskap om spanskspråklig litteratur, er tydelig. Samtidig trekker Hansen linjer til den vestlige kulturens kilder og viser sprengkraften i kyndig litterær tolkning.
Feministisk systerskap blir sett til side når generasjonskrigen rasar.
Peter Fröberg Idling
HUNDANE BJEFFAR: ... men karavanen køyrer vidare, som Kerstin Ekman sa. FOTO: CAROLINE ANDERSSON RENAUD
I første del av si vilt tilskrudde dagbokbok «Jag är aldrig hemma» (2024) skriv poeten Aase Berg: «Grundregeln om man anlitas som gästkritiker i Dagens Nyheter och är ung, det är att gnälla på boken man recenserar, för att visa att man minsann tänker självständigt och inte tänker ge DN-skribenter nån särbehandling».