Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det. Danmarks statsminister Mette Fredriksen kommenterte tørt at disse landene, Slovakia og Ungarn, er land Trump «har en viss kontakt med, så jeg håper han vil bruke sin innflytelse direkte».

«For Trump er utenrikspolitikk en transaksjon.»

Sakene illustrerer den skvisen de europeiske Nato-landene står i. Usikkerheten om hvorvidt USA vil trå til om et Nato-land angripes, slik paktas artikkel 5 tilsier, ble ikke mindre etter den lunkne responsen på drone­svermen over Polen. Kravene om å ilegge straffetoll mot Kina viser nok en gang at for Trump er utenrikspolitikk en transaksjon hvor han vil ha noe igjen. Vil Europa ha amerikansk engasjement i Ukraina, koster det. Så er spørsmålet om europeiske Nato-land er villige til å betale den prisen. Det er på ingen måte noen ideell situasjon å forpurre forholdet til Kina. Samtidig arbeider de på spreng for å holde en god relasjon til storebror over Atlanteren.

I en kommentar i Dagens Næringsliv skriver professor Janne Haaland Matlary at Europa nå testes av både Russlands president Vladimir Putin og Trump. Putin krenker Natos grenser i et forsøk på å undergrave artikkel 5. Og den amerikanske presidenten? «Tenk det paradokset – en politiker vi er helt uenig med og som er uhyre problematisk ut fra demokratiske normer – han er den vi bøyer av for og lar oss presse av», skriver Matlary. Natos framtid er uoversiktlig og konfliktfylt. Forrige ukes hendelser viser at en god relasjon til USA kan koste dyrt. Hvor langt er europeiske Nato-land villige til å gå?