I norske diskusjoner om EU råder det ofte en oppfatning om at det indre marked er nettopp det – et fullendt og fullverdig marked. Slik er det ikke. Snarere er det ikke snakk om ett marked, men en rekke forskjellige markeder for forskjellige varer og tjenester. Dernest er det ikke tilfellet at det indre marked er komplett. Det er stykkevis og delt, og får ofte skylden for at det går dårlig økonomisk i Europa – eller, dårligere enn det kunne ha gjort.