To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff. Regjeringsalternativene er klart tegnet opp, og selv innen utenrikspolitikken er det forskjeller. Israels krigføring i Gaza og Israels og USAs angrep på Iran har slått sprekker i den utenrikspolitiske konsensusen som har vært rådende hele mellomkrigstida. Mens Ap-regjeringen har anerkjent en palestinsk stat og uttrykte at angrepene på Iran var i strid med folkeretten, har Høyre inntatt motsatt standpunkt. Partiet kritiserte anerkjennelsen av Palestina, og utenrikspolitisk talsperson Hårek Elvenes ga denne uka full støtte til Israels og USAs bombing av mål i Iran. Får Høyre med seg Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i regjering, vil politikken legges enda flere hakk i proisraelsk retning. Da får vi en politisk dreining mot Israel-støtte samtidig som utslettelseskrigen i Gaza fortsetter med full styrke.

«Vi kan få en politisk dreining mot mer Israel-­støtte.»

Høyres sommerpressekonferanse i går viser at også de økonomiske forskjellene mellom regjeringsalternativene er formidable. Erna Solbergs parti har hatt en nedadgående trend på målingene gjennom hele det siste året. På VGs trendmåling ligger Høyre nå på 15,4 prosent, godt under Frps 21,9 prosent oppslutning. Lillebror-rollen passer ikke Solberg godt, og valgløftene sitter løst. Nå lover partiet skattelettelser på nesten 60 milliarder kroner, uten å ha noen plan for hva som skal kuttes for å få det til. På spørsmål fra Klassekampen sier Solberg at de skal løse det ved «omprioriteringer i budsjettet». Dessuten viser hun til et økt handlingsrom i Perspektivmeldingen, samt noen flate kutt i offentlig sektor. I klartekst er det velferdskutt det er snakk om.

Litt over 22 milliarder kroner øremerker Høyre til kutt i formuesskatt, skattelette til bedriftene og endring av exit-skatten dagens regjering innførte for å hindre skatteflukt. Dette er en direkte overføring av kapital til noen av Norges aller rikeste mennesker. Selv om Høyre også lover 36,5 milliarder kroner i skattekutt til privatpersoner, må dette veies opp mot at kuttene også medfører dyrere og dårligere velferd for folk flest. Det tærer på lommeboka det og.