Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Leder

Dyrt og dårlig eksperiment

Finansminister Jens Stoltenberg vil gjennomføre et storstilt økonomisk eksperiment for å finne ut om det å gi unge lavere skatt på arbeidsinntekt vil føre til at de jobber mer. Regjeringen foreslår et lotteri der 100.000 unge i alderen 20 til 35 år trekkes ut. De heldige utvalgte får kuttet skatten sin med opptil 27.500 kroner i året i en periode på tre til fem år, til en samlet prislapp for tapte skatteinntekter på omtrent 500 millioner kroner.

«Tettere oppfølging av dem det gjelder, vil være mye ­bedre bruk av ­pengene.»

I forskernes utredning av prosjektet påpeker de selv en metodisk svakhet. For at de utvalgte i prosjektet skal respondere på skatteendringene, må de være klar over dem. Derfor argumenterer de for at det blir viktig å informere godt om skatte­reglene hver enkelt står overfor, selv om de anerkjenner at en slik «informasjonskampanje» kan ha effekter i seg selv. Forskerne forsvarer likevel det å «hjelpe til» med informasjon, fordi de antar at folk ved en generell innføring på sikt vil oppfatte skatteendringene, og de ønsker å fange opp denne effekten i den korte tidsperioden forsøket pågår. Men dette dilemmaet, som forskerne kaller det, blir vel lettvint behandlet. Med målrettet informasjon om hva som lønner seg, er det grunn til å tro at deltakerne i forsøket vil tilpasse seg skatteendringene i mye større grad enn de ville gjort ellers. Dermed kan man risikere å på sviktende grunnlag finne forskningsmessig hold for å innføre store skattekutt som vil svekke finansieringen av velferdsstaten.

Ideen om at lavere skatt til de som jobber, skal få flere til å jobbe mer, hviler på et premiss om at unge står utenfor arbeidslivet fordi det ikke lønner seg nok å jobbe. Men det gjør det, bare spør hvem som helst som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Årsakene til at unge står utenfor jobb og utdanning, er langt mer komplekse enn som så, som LO-økonom Roger Bjørnstad også påpeker i et intervju med DN fredag. Derfor vil tettere oppfølging og tiltak for dem det gjelder, være mye bedre bruk av pengene enn et svært forsøk med store metodiske svakheter.