For noen uker siden snakket jeg med en person fra et annet europeisk land om de ulike litteratursystemene vi virker i. Da hun spurte meg om hvordan det fungerte med litterære agenter her i landet, var jeg stolt av å kunne si at foruten salg av titler til utlandet, hadde vi ikke bruk for dem, fordi normalkontrakten for skjønnlitteratur gjør at alle forfattere skriver under like vilkår, enten de heter Jo Nesbø eller Sivert Nesbø. Dette er selve grunnplanken i det norske litterære systemet.