En stor pengegave fra Ølen Betong-gründer Atle Sigmund Berge gjorde det mulig for det nystartede partiet Fred og rettferdighet (For) å starte valgkampen med et smell. På selveste 17. mai ble kollektivtransporten i hovedstaden kledd i plakater med bilder av partileder Marielle Leraand og førstekandidat i Akershus professor Glenn Diesen. Budskapet sto hvitt på rødt: «Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina» og «Bruk pengene våre på velferd – ikke krig». Flere var raskt ute med anklager om at kampanjen var betalt av Russland, deriblant SV og Høyres Ine Marie Eriksen. Venstres Hallstein Bjercke har kalt partiet «søppel». Og selv om fristen for å innrapportere pengegaver ikke var ute, sendte Partilovnemnda et brev til For med spørsmål om hvem som finansierte kampanjen.

«Norsk venstreside er uenig med partiet i en rekke saker.»

Utenlandsk innblanding i valg kan undergrave det norske demokratiske systemet, og de rette myndighetsorganene må derfor undersøke mistanker om slik valgmanipulasjon. Men vi skal være oppmerksomme på at når slike anklager framføres uten noe som helst belegg, er det med på å skape et giftig offentlig ordskifte. I et slikt klima blir det en kamp om å klistre merkelapper til personer, snarere enn å diskutere sak. Den norske venstresida er uenig med det nystiftede partiet i en rekke saker, og det er også årsaken til at enkelte av partimedlemmene har brutt med andre partier og dannet Fred og rettferdighet. Med på laget har de Glenn Diesen, som målbærer mange av Russlands hovedfortellinger om årsakene til Ukraina-krigen. Han har også et uvanlig innpass i russisk offentlighet og møtte Vladimir Putin seinest i fjor.

Både For og Diesen fortjener kritiske spørsmål. Vi tjener likevel på at kritikken ikke får form av en heksejakt. Ønsket om fredsforhandlinger fins for eksempel langt utenfor Fors rekker, og når slike ståsteder mistenkeliggjøres som betalt russisk propaganda, så hindrer vi legitime og viktige debatter. Her er vi på linje med tidligere Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle. I gårsdagens avis uttrykte at han at han «er veldig skeptisk til alle former for mistenkeleggjering av politisk opposisjonelle».