En edgelord i Det hvite hus
De nye herrene i Det hvite hus er tungt inspirert av høyreorientert internettkultur. Den siste KI-genererte videoen publisert på den offisielle Instagram-kontoen til Donald Trump viser at det ikke lenger fins noe nedre grense for hvor grotesk humor presidenten nedlater seg til. Videoen viser et utbombet Gaza, hvor barn leter etter mat i ruinene. Men gjennom en tunnel ankommer de «Trump Gaza», en grell visualisering av det Middelhavets riviera Trump fablet om i møtet med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Her ligger yachtene langs hvite strender, hvor en solbrun Elon Musk danser med dollar regnende over seg. Trump og Netanyahu skåler fra bassengkantens solstoler, mens det selges gullstatuetter av USAs president i suvenirbutikkene. En technolåt proklamerer at «Donald is going to set you free».
«Silicon Valley har lenge omgitt seg med slike typer.»
Videoen viser hvordan USAs president blander reelle statspolitiske affærer med humor fra de mørkeste krokene av internett. Ytre høyres edgelords, altså personer som i nettforumer og på sosiale medier trekker enhver sak til det ekstreme for å tøye grensene for hva som er lov, har med andre ord inntatt verdens mektigste embete. Røverbaronene fra Silicon Valley har lenge omgitt seg med slike typer – nerdete bloggere med ekstreme ideologer. En av dem, Curtis Yarvin, har blitt debattert ganske heftig i Norge den siste uka, etter at Yarvin ble omtalt i NRKs «Trygdekontoret» som en sympatisør av Anders Behring Breivik. En spaltist i nettavisa Subjekt mener NRK farer med løgn. Striden står om en tekst Yarvin publiserte dagen etter Utøya-terroren, hvor han begir seg ut i en lang utlegning om hvorvidt Breiviks drapsraid var hensiktsmessig ut fra de tos felles formål – utrenskning av venstreorienterte og maktovertakelse for ytre høyre.
Slike Fjordmann-aktige typer omgir Trumps nærmeste seg med. Det er så mørkt som det kan bli, og internetthumoren som følger med, kan ikke karakteriseres som annet enn inhuman og avskyelig. Nå har den tatt bolig i Det hvite hus, og vi kan ikke gjøre annet enn å si med August Strindberg: «Det är synd om människorna.»
