I disse dager leser jeg forfatteren og journalisten Renata Adler sin bok «Gone: The Last Days of The New Yorker», en slags bedriftshistorie, ispedd masse sladder og polemikk. Den skildrer hvordan det litterære magasinet «New Yorker» endret seg (til det verre) over tid, og etter hvert mistet sin vitalitet, sin buzz, etter at det ble kjøpt opp av Samuel Irving Newhouse Jr. i 1985, for den nette sum av 200 millioner dollar (mens blekka i seg selv tjente under 6 millioner dollar i året). Disse svimlende tallene fikk meg til å tenke på tidsskrifter. Ikke å lage, lese, samle på tidsskrift – men å eie dem. Hva skjer med bladene når de blir kjøpt opp? Og hvordan setter eierne sitt preg – sin imprint – på dem?