Utsendinger fra USA og Russland kommer i disse dager sammen i Saudi-Arabia for å rydde opp i forholdet mellom Russland og Ukraina. Sistnevnte, som man skulle tro har sitt å si i og om saken, er ikke innbudt. Heller ikke noen andre. Her skal de store gutta rydde opp!
I september 1938 trådte en annen ryddeguttgjeng i aksjon: Representanter for Frankrike, Tyskland, Italia og Storbritannia kom sammen i München for å diskutere et femte land, som verken var invitert eller til stede: Tsjekkoslovakia. De fire som var til stede ble enige om at Tsjekkoslovakia skulle avstå store deler av sitt territorium til Tyskland.
Formannen i ryddegjengen, britenes statsminister, Neville Chamberlain, vendte hjem og viftet med et papir han hadde fått Hitler til å skrive under på. «Fred med ære, fred i vår tid», var hans oppsummering.
Winston Churchill, som skulle avløse Chamberlain som statsminister halvannet år senere, så det annerledes: «Du hadde valget mellom vanæren og krigen. Du valgte vanæren, og du får krigen,» sa han.
Det kan fort komme til å bli oppsummeringen etter denne ryddedugnaden også.
Grått: De fire største forlagene har måttet kutte i penger og stab de siste åra. Her fra Sehesteds plass, der storforlagene Gyldendal og Aschehoug holder til. Foto: Tom Henning Bratlie
«Lav lønnsomhet og store endringer» – slik oppsummerer konsernsjef i Gyldendal John Tørres Thuv situasjonen i norsk bokbransje overfor Klassekampen.
Det siste året har flere store forlag måttet stramme inn. Siden februar 2024 har minst 94 årsverk forsvunnet fra Gyldendal og Aschehoug – Norges andre og tredje største forlag målt i markedsandeler.
På tampen av forrige uke ble det klart at Anne Iversen, informasjonssjef i Vigmostad & Bjørke, måtte takke for seg etter 15 år i forlaget. Til VG begrunnet forlagssjef Elizabeth Sellevold kuttet med «krevende tider» for forlaget.
Over 90 stillinger
De fire største i norsk forlagsbransje, som er Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke, har til sammen kuttet over 90 stillinger siden slutten av 2023. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort.
Tidligere i februar ble det kjent at Aschehoug må kutte 30 stillinger. Det skjer bare et drøyt år etter forrige kuttrunde, hvor 14 stillinger forsvant fra forlaget.
Gyldendal måtte i 2024 kutte 90 millioner kroner og om lag 50 årsverk.
Vigmostad & Bjørke kuttet stillingen som informasjonssjef i starten av februar.
Cappelen Damm kuttet 50 millioner kroner oktober 2023. Om kuttene har resultert i en nedgang i antall stillinger, er ikke kjent.
Sammensatt bilde
Tørres Thuv i Gyldendal peker på at bokbransjen står overfor flere utfordringer. Han trekker fram økt etterspørsel etter litteratur på engelsk, høy kostnadsvekst generelt og at norske forbrukere handler og konsumerer mer digitalt.
«Vi er forberedt på ytterligere endringer og krevende markedsforhold, og vil framover også måtte tilpasse våre forretningsmodeller og kostnadsbaser», skriver Thuv i en e-post.
Mads Nygaard, konsernsjef i Aschehoug, uttalte til Klassekampen tidligere i februar at nedskjæringene skjer som følge av store endringer i markedet og svekket salg av pensum- og skolebøker.
Arno Vigmostad, forlegger i Vigmostad & Bjørke, skriver i en e-post at de opplevde noe nedgang i salget innenfor flere områder i fjor.
«Salget i allmennmarkedet var for oss totalt sett bedre i fjor enn vi forventet, men vi tilpasser oss endringer i etterspørselen og reduserer derfor noe på antall utgivelser», skriver han.
Dårlige og nye tider
Førsteamanuensis i kreativ næring ved Handelshøyskolen BI Terje Colbjørnsen sier at bokbransjen står overfor både nye og dårligere tider.
– De dårlige tidene handler om svakere salgstall over tid på tvers av ulike bokkategorier.
Han peker på gode salgstall for norsk skjønnlitteratur i januar, men svakere tall over tid. Også salg av pensum- og skolebøker er sviktende. I januar 2025 falt forlagenes inntekter fra skoleboksalg i grunnskolen og videregående med 11,4 prosent, viser tall fra Forleggerforeningen.
«For forfatterne skaper dette en viss utrygghet.»
— Bjørn Vatne, leder i Den norske Forfatterforening
Norske forlag står dermed overfor en ny tid, sier Colbjørnsen, og viser til omstrukturering for digital virksomhet og lærebøker. De må også møte økt etterspørsel etter lydbøker.
Heller ikke forlagsbransjen slipper unna den generelle økonomiske utviklingen med høye råvarepriser og strøm, påpeker Colbjørnsen.
– Det som er mest alvorlig her, er at kuttene ikke er et engangstilfelle i år med en krevende økonomisk situasjon. Dette er tall vi har sett over flere år.
Skaper utrygghet
Nedskjæringene i bransjen gjør at også forfatterne uroer seg, sier Bjørn Vatne, leder i Den norske Forfatterforening.
– For forfatternes del skaper dette selvfølgelig en viss utrygghet, sier han.
Den største frykten for forfatterne er ifølge Vatne å miste redaktøren sin. Samtidig påpeker han at en forfatter ofte også er nært knyttet til andre personer på forlaget, for eksempel dem som jobber i markedsavdelingen. Også disse er viktige for forfatterskapet.
– Som forfatter har man ofte flere lesere på forlaget som man lærer seg å stole på.
Vatne påpeker at norsk skjønnlitteratur så langt har vært skjermet for de største kuttene. Han er imidlertid tydelig på at noe av det viktigste for forfatterne er å få informasjon fra forlagene tidlig.
– Forlagene er gjerne flinkere til å informere sine ansatte enn forfattere om kutt og utviklingen i bransjen. For å bremse uroa i forfatterstanden, må forfatterne informeres på lik linje med de ansatte, sier han.
Cappelen Damm og Aschehoug rakk ikke å svare før Klassekampen gikk i trykken.
Den norske Forfatterforening (DNF) melder at valgkomiteen har innstilt kandidater til foreningens ulike verv. Innstillingen er enstemmig. Seks nye kandidater er innstilt til valg, mens åtte kandidater er innstilt til gjenvalg, skriver foreningen på sine nettsider.
En av dem som er innstilt til gjenvalg, er DNF-leder Bjørn Vatne, som hoppet inn da Brynjulf Jung Tjønn trakk seg i fjor. «Vatne har vist seg som en engasjert og fremoverlent leder, med stor arbeidskapasitet og innsikt i de litteraturpolitiske sakene han har jobbet med», skriver komiteen. I styret vil han få selskap av Amalie Kasin Lerstang, Sandra Lillebø, Sivert Nesbø, Hanne Ramsdal, Endre Ruset, Oda Malmin og Jens M. Johansson.
DNFs litterære råd får en rekke nye medlemmer: Thomas Marco Blatt, Tor Eystein Øverås, Ruth Lillegraven og Aina Basso er innstilt til verv. De vil få selskap av Adelheid E. Seyfarth Gulbrandsen, Aina Villanger og Jørgen Brekke.
Kandidatene velges på DNFs årsmøte, som i år går av stabelen 22.–23 mars. EW
Avislesingen synker
Lyd og bilde blir viktigere for mediene
77 prosent av befolkningen leste norske aviser daglig i 2024, ned fra 79 prosent fra året før. Samtidig foretrekker stadig flere video- og lydmedier. Det viser en undersøkelse som Kantar Media har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
«77 prosent av befolkningen benytter seg hver dag av innhold fra norske aviser, og samlet når norske nettaviser daglig ut til flere i den norske befolkningen enn både Facebook, Snapchat, Youtube og Tiktok», sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL. Samtidig strømmer nå 74 prosent video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast.
Foto: Colourbox
Lesingen av papiraviser har gått ned 8,6 prosent fra 2023. I fjor leste 23 prosent av befolkningen papiraviser daglig, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femdel av nivået for 20 år siden.
