Forlagene sliter i motbakke
Norske forlag har kuttet over 90 stillinger på halvannet år. Nedgangen har pågått over flere år, sier medieviter.
«Lav lønnsomhet og store endringer» – slik oppsummerer konsernsjef i Gyldendal John Tørres Thuv situasjonen i norsk bokbransje overfor Klassekampen.
Det siste året har flere store forlag måttet stramme inn. Siden februar 2024 har minst 94 årsverk forsvunnet fra Gyldendal og Aschehoug – Norges andre og tredje største forlag målt i markedsandeler.
På tampen av forrige uke ble det klart at Anne Iversen, informasjonssjef i Vigmostad & Bjørke, måtte takke for seg etter 15 år i forlaget. Til VG begrunnet forlagssjef Elizabeth Sellevold kuttet med «krevende tider» for forlaget.
Over 90 stillinger
De fire største i norsk forlagsbransje, som er Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke, har til sammen kuttet over 90 stillinger siden slutten av 2023. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort.
- Tidligere i februar ble det kjent at Aschehoug må kutte 30 stillinger. Det skjer bare et drøyt år etter forrige kuttrunde, hvor 14 stillinger forsvant fra forlaget.
- Gyldendal måtte i 2024 kutte 90 millioner kroner og om lag 50 årsverk.
- Vigmostad & Bjørke kuttet stillingen som informasjonssjef i starten av februar.
- Cappelen Damm kuttet 50 millioner kroner oktober 2023. Om kuttene har resultert i en nedgang i antall stillinger, er ikke kjent.
Sammensatt bilde
Tørres Thuv i Gyldendal peker på at bokbransjen står overfor flere utfordringer. Han trekker fram økt etterspørsel etter litteratur på engelsk, høy kostnadsvekst generelt og at norske forbrukere handler og konsumerer mer digitalt.
«Vi er forberedt på ytterligere endringer og krevende markedsforhold, og vil framover også måtte tilpasse våre forretningsmodeller og kostnadsbaser», skriver Thuv i en e-post.
Mads Nygaard, konsernsjef i Aschehoug, uttalte til Klassekampen tidligere i februar at nedskjæringene skjer som følge av store endringer i markedet og svekket salg av pensum- og skolebøker.
Arno Vigmostad, forlegger i Vigmostad & Bjørke, skriver i en e-post at de opplevde noe nedgang i salget innenfor flere områder i fjor.
«Salget i allmennmarkedet var for oss totalt sett bedre i fjor enn vi forventet, men vi tilpasser oss endringer i etterspørselen og reduserer derfor noe på antall utgivelser», skriver han.
Dårlige og nye tider
Førsteamanuensis i kreativ næring ved Handelshøyskolen BI Terje Colbjørnsen sier at bokbransjen står overfor både nye og dårligere tider.
– De dårlige tidene handler om svakere salgstall over tid på tvers av ulike bokkategorier.
Han peker på gode salgstall for norsk skjønnlitteratur i januar, men svakere tall over tid. Også salg av pensum- og skolebøker er sviktende. I januar 2025 falt forlagenes inntekter fra skoleboksalg i grunnskolen og videregående med 11,4 prosent, viser tall fra Forleggerforeningen.
«For forfatterne skaper dette en viss utrygghet.»
— Bjørn Vatne, leder i Den norske Forfatterforening
Norske forlag står dermed overfor en ny tid, sier Colbjørnsen, og viser til omstrukturering for digital virksomhet og lærebøker. De må også møte økt etterspørsel etter lydbøker.
Heller ikke forlagsbransjen slipper unna den generelle økonomiske utviklingen med høye råvarepriser og strøm, påpeker Colbjørnsen.
– Det som er mest alvorlig her, er at kuttene ikke er et engangstilfelle i år med en krevende økonomisk situasjon. Dette er tall vi har sett over flere år.
Skaper utrygghet
Nedskjæringene i bransjen gjør at også forfatterne uroer seg, sier Bjørn Vatne, leder i Den norske Forfatterforening.
– For forfatternes del skaper dette selvfølgelig en viss utrygghet, sier han.
Den største frykten for forfatterne er ifølge Vatne å miste redaktøren sin. Samtidig påpeker han at en forfatter ofte også er nært knyttet til andre personer på forlaget, for eksempel dem som jobber i markedsavdelingen. Også disse er viktige for forfatterskapet.
– Som forfatter har man ofte flere lesere på forlaget som man lærer seg å stole på.
Vatne påpeker at norsk skjønnlitteratur så langt har vært skjermet for de største kuttene. Han er imidlertid tydelig på at noe av det viktigste for forfatterne er å få informasjon fra forlagene tidlig.
– Forlagene er gjerne flinkere til å informere sine ansatte enn forfattere om kutt og utviklingen i bransjen. For å bremse uroa i forfatterstanden, må forfatterne informeres på lik linje med de ansatte, sier han.
Cappelen Damm og Aschehoug rakk ikke å svare før Klassekampen gikk i trykken.
