Kommentatorkorpset i hovedstadsmediene har sjelden vært mer samstemte i sin jubel enn etter at Senterpartiet gikk ut av regjering. Hatet mot Sp, som lenge har vært en irrasjonell og sterk kraft i Oslo-redaksjonene, har nå fått fritt utløp. Leser man kommentatorenes artikler og oppdateringer i sosiale medier, ser det nærmest ut som Arbeiderpartiet har kastet sine lenker og endelig kan stige mot sola. Dagbladets Marie Simonsen mener statsminister Jonas Gahr Støre hadde «verdens beste dag på jobben», mens Tone Sofie Aglen i NRK kaller Sp-exiten for «en maktdemonstrasjon» for Støre. Dagens Næringsliv mener på lederplass at Støre har gjort alt rett. Avisas politiske redaktør Frithjof Jacobsen forklarer at den «smått løgnaktige» Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har dolket Støre i ryggen, stakkars mann. Eirik Mosveen i Avisa Oslo leser Støres manøvre inn i en intern partipolitisk maktkamp, som Støre går vinnende ut av – «For en enestående finte!» Også Aftenposten gir full støtte til Støre, som skal styre uten «bremseklossen» Sp.
«Lærdommen er at samarbeid gir styrke.»
De politiske forståsegpåerne antar at bruddet vil gi en ny giv til de tidligere regjeringskompanjongene. Ikke minst har de stor tro på at Arbeiderpartiet nå vil løfte seg til nye høyder. Det kan selvfølgelig skje, men det kan være verdt å minne om at mange av de samme politiske kommentatorene også var begeistret for Jens Stoltenbergs første regjering, som styrte mellom 2000 og 2001. Den innførte blant annet helseforetaksreformen og delprivatiserte Statoil og ble straffet med Arbeiderpartiets dårligste valgresultat siden 1920-tallet. Oppslutning på 24,3 prosent er til dags dato et moderne bunnpunkt. Valgfallitten førte til samtaler om samarbeid på rødgrønn side. Det har ligget til grunn for alle Arbeiderparti-regjeringer siden.
Lærdommen fra 2000-tallet er at samarbeid gir styrke. Flertall på Stortinget er fortsatt en forutsetning for å danne regjering, og det får ikke Ap til aleine. Politiske kommentatorer synes totalt forgapt i et kontinentalt Ap fritt for kompromisser med fjøsnisser og raddiser. Om folk er enige med dem på valgets dag, gjenstår å se. Historisk har de ikke alltid vært på linje med Oslo-pressa.
