Marte Ulltveit-Moe (Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand)
Det finnes håp for det utbombede og nedslitte Syria. Diktatoren Assad har rømt sin vei. Revolusjonen, da den omsider kom, var forbausende fredelig. HTS, som nå har makta i Syria, har lovet å respektere religiøst mangfold. Den nyutnevnte sentralbanksjefen i Syria er en kvinne, Maysaa Sabrine. Syria har en dyktig faktasjekk-redaksjon (Verify-Sy), som nylig avslørte at CNN var blitt lurt av en tidligere torturist som framstilte seg som krigsfange.
Det er selvsagt også fare for at de nye makthaverne i Syria, som tidligere var en del av al-Qa’ida, ikke kommer til å arrangere frie valg. Mange er bekymra for hva som skjer i de kurdiske områdene. Midtøsten-eksperter sier det er svært usikkert hva som vil skje med Syria under HTS, og oppfordrer vestlige myndigheter til å følge nøye med.
«Kanskje det nå er på tide å ta en demokratisk risiko?»
Store deler av Syrias befolkning har flyktet. Mange ønsker å bidra til å gjenoppbygge landet, men det er tungt å reise tilbake når en har mista alt. Kanskje det er på tide å ta en demokratisk risiko? Ingen vet hvordan Syrias framtid vil bli – men kanskje den blir bedre hvis gode krefter bidrar til å bygge opp igjen skoler og vannverk?
Norge og andre land fikk Marshall-hjelp etter andre verdenskrig, fordi USA ønsket å sikre sin innflytelse i Europa. Det kan man si mye om. Men grunnideen er god: Send hjelp til nedslitte land, så blir de kanskje dine venner og politiske allierte i framtida. Her er det en høy oppside: Et fredelig og demokratisk Syria med venner i Europa. Hvordan kan norske myndigheter og organisasjoner bidra til å hjelpe Syria nå? Vi skal vel ikke bare sitte og vente på om det er demokratiske eller udemokratiske krefter som vinner?
Det er noe med diskusjonen om sykefravær og sykelønn som stadig forundrer meg. Hvorfor snakkes det i hovedsak så mye om sykefravær, og så lite om sykdom? Det høres ut som det ikke er sykdom som et årsak til sykefraværet. Ved å fokusere på årsaker til sykefravær – nemlig sykdom – ville det muligens bli tydeligere hva slags tiltak som kan gjøres for å redusere sykefraværet, og om det faktisk er mulig med det inkluderende arbeidslivet vi har, det vil si med sysselsetting av arbeidstakere som ikke har 110 prosent yteevne hele tida.
FORSLAGET: Fredag ble dette forslaget lagt fram for finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Nationaltheatret er tiltenkt plassen der det står «Kulturhus». Illustrasjon: Add Arkitekter / Økern Sentrum
– Man kan i prinsippet starte byggingen i løpet av neste år og ha et ferdig teater i 2030, sier Geir Dyrvik i Add Arkitekter.
Fredag gjestet han finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) kontor med et tilbud: I løpet av fem år kan Nationaltheatret få to nye scener på Økern.
– Her kan man få akkurat de samme scenene og funksjonene som på Tullinløkka. I tillegg kan man få cirka 6000 kvadratmeter med verkstedarealer, som i dag ligger på Brobekk, og man kan få større lagerkapasitet, som teateret i dag har på Vestby. Kvartalet på Økern har mer enn god nok plass, sier Dyrvik.
– Hva vil det koste?
– Prisen ligger på mellom én og halvannen milliard.
Misforståelser om Økern
Nationaltheatret må rehabiliteres, og oppgraderingene er anslått å ta fem år. Teateret må altså flytte ut, og lenge var det foreslått å bygge en midlertidig scene til bruk i denne perioden – et av forslagene var lagt til Økern og tegnet av Add Arkitekter.
Men etter at daværende kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) i 2022 foreslo å bygge en permanent moderne scene og en biscene under bakken på Tullinløkka i Oslo sentrum, ble Økern-forslaget lagt på is.
Nå er Økern igjen på bordet, med Add Arkitekter og utbyggeren Økern Sentrums nye tilbud.
– Etter alle solemerker vil reguleringsplanene på Økern bli vedtatt i løpet av årets første kvartal. Da vil et nytt teater på Økern være et direkte alternativ til Tullinløkka, sier Dyrvik.
– Under høstens debatt ble det sagt at det er for seint å bygge et teater på Økern, fordi det etter 2022 er blitt lagt andre planer for området?
– Det er en misforståelse.
– Årsaken er nok at man for fire–fem år siden var i en reguleringsprosess uten noen garanti for at området ville bli ferdig regulert. Det ble tolket som et forbehold. Men nå er det klart at reguleringsplanene blir vedtatt, og da er dette en helt åpenbar mulighet.
«Ålreit» møte
I desember skrev Aftenposten at byutviklingsutvalget i Oslo bystyre hadde fått se et forslag fra Økern Sentrum om permanent teater på Økern. Det falt i smak hos Høyre, Venstre, Frp, SV og Rødt, som sammen har flertall.
Forslaget er nemlig langt rimeligere enn det på Tullinløkka, som er anslått til snaut ti milliarder kroner. Byggingen av nye scener på Tullinløkka er aleine anslått å koste mer enn fem milliarder.
Det er ifølge finansministeren altfor dyrt. I oktober sa han til Dagens Næringsliv at vi ikke kan velge en «Rolls-Royce når en Volvo kan duge».
Til Klassekampen skryter Trygve Slagsvold Vedum av Økern Sentrums «veldig konkrete skisser».
– Det var et ålreit møte. Jeg har vært veldig kritisk til at det dyreste med Tullinløkka-løsningen er de nye scenene, fordi det viktigste er å ta vare på bygningene. Det er bra når det kommer aktører som synliggjør at det finnes alternativer, sier Vedum.
– God løsning
Økern-forslaget viser at man kan få til gode løsninger til en vesentlig lavere pris, mener han.
– Forslaget innebærer å bruke vesentlig mindre penger og å komme raskt i gang, og det er jeg positiv til. Men man må nok gå nødvendige runder med kvalitetssikring. Dette er ikke noe man bare vedtar over bordet.
«Denne løsningen er god.»
— Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Sp)
– De mener at et teater kan være klart til 2030. Er det realistisk?
– Dette var bare et orienteringsmøte, uten noen saksbehandling. Men jeg er opptatt av å lytte. Denne løsningen er god, og så må kulturministeren komme med sine faglige vurderinger, sier Vedum, som presiserer at han ikke har gått inn for noen løsning ennå.
– Initiativtakerne ba om et møte med deg. Er ikke dette egentlig kulturministerens bord?
– Helt klart. Men jeg har to hatter, som leder i Sp og finansminister, og dette er et så stort prosjekt at det er naturlig å møte ulike aktører.
– Enorm prisforskjell
Thomas Holth, direktør i Økern Sentrum, bekrefter at det ikke lenger er noen reguleringsrisiko i utbyggingsprosjektet på Økern.
– Dette er fullt mulig. Teatret kan få 10.000–14.000 kvadratmeter eller mer på Økern Sentrum til én til halvannen milliard og med en byggetid på fire år. Det vil si at teateret kan flytte inn og starte rehabiliteringen av det gamle bygget i 2030.
Rehabiliteringen er anslått å ta fem år, og dermed kan teateret flytte hjem igjen allerede i 2035, samtidig som de fortsetter å bruke Økern-scenene, mener Holth.
– Tullinløkka-prosjektet har derimot en tidslinje på 18 år og en prislapp på nesten ti milliarder. Den økonomiske forskjellen er enorm, men kvaliteten er den samme.
