Det nyliberale subjektet 2.0
Liv Strömquist harselerer med selvhjelpsindustrien. Best er boka i sin omgang med etikk og død.


Liv Strömquist
Orakelet taler
Oversatt av Hanne Kristin Wolden
Forlaget Manifest 2024, 243 sider
I sommer skjedde det noe på min Instagram. Borte vekk var «Top 10 Premier League Goals» og Slavoj Žižek-snutter, og inn marsjerte en muskuløs mannegjeng med levende døde-blikk, alltid parat til å presentere menneskefiendtlige livsanskuelser og oppskrifter på hvordan bli en sigma, en mer eller mindre antisosial mann i fullstendig kontroll. Alt som trengs er å bli den beste psykopatversjonen av seg selv, en enmannshær på livets slagmark, er militær disiplin koblet med dyp skepsis til sin neste: stå opp 4:30, ikke vis svakhet, jobb deg i hjel, manipuler kvinner – og så videre, og så videre.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent