I flere år, når det nærmet seg midten av mars, kjente jeg på en økende uro. Den aller siste verdenscuphelga i skiskyting ville snart være over, og tomheten i etterkant kjentes truende: Som om det som lå foran meg, bare var endeløse helgedager uten plan og struktur – en lang, nagende ensomhet.
Vinteridrett på TV var nasjonsbygging fremfor alt, men også bot mot ensomhet og depresjon.