Bak i klasserommet
Prosjektet for 2025 må være å forstå appellen «Donald Trumps type» har til unge menn.
I know Donald Trump’s type», fastslo Kamala Harris. Det hjalp ikke. Det fins visst noe ved «typen» Trump som Harris ikke forstår.
47 prosent av unge norske menn under 30 foretrakk Trump, ifølge en sjokkmåling fra oktober. Kun 7 prosent av mannlige velgere under 25 stemte på Ap i 2023. Frp troner øverst på partimålingene ved inngangen til valgåret 2025. I Manifest Media har vi dedikert vårt Prosjekt 2025 til å forstå – for å kunne bekjempe – den mørkeblå bølgen som truer med å feie alt rødgrønt på sjøen ved høstens valg.
Som alle andre er vi opptatt av politisk polarisering mellom kjønnene. Men se her: Blant hvite menn med høyere utdanning gikk Donald Trump så mye tilbake at Harris vant denne hvite mannsgruppa, om enn med knapp margin. Blant hvite menn uten høyere utdanning, derimot, vant Trump en knusende seier med 69 prosent mot 29. Denne polariseringen er noe nytt. Det er først det siste tiåret at Demokratene har blitt så dominerende blant velgere med en eller annen høyere utdanningsgrad. Så hva er det med Donald Trumps type?
Hvor satt du i klasserommet på skolen? Lengst fram, med armen i været, sitrende etter å få utsi en korrekt respons? Kall meg fordomsfull, men jeg forestiller meg Hillary Clinton som en slik «front of the classroom kid». Donald Trump? Not so much.
Hvorfor har dette noe å si? Fordi en elitistisk form for overtro på verdien av såkalt høyere utdanning de siste tiårene har devaluert mer praktiske yrkers status og verdi. (Obs! Her snakker jeg ikke om vitenskap og forskning, men grader av typen «bachelor i management».)
Denne maktforskyvningen handler om «klasse», men tolkes ofte som om den handler om «menn». Dette kan forklares med at to store samfunnsendringer i Vesten har foregått parallelt. Tilbakegangen i status og framtidsutsikter for mange praktiske yrker falt i tid sammen med at vi fikk en ekstrem kvinnedominans innen høyere utdanning. (62,1 prosent av Norges kvinner i alderen 20 til 29 år har fullført en grad, mot 39,7 prosent i det annet kjønn.)
«Trumps jobb er å trolle skoleflinke og systemtro mennesker»
Når konservative Jordan Peterson raser på Youtube mot at den akademiske eliten nedvurderer veiarbeid og andre helt nødvendige yrker, kaller han det politisk korrekt usynliggjøring av «Mannen» – som om ikke de mest usynliggjorte arbeideryrkene er og blir kvinnfolkarbeid. Slik forvandles et klassepørsmål (som kunne tjent venstresida) til kjønnskrig (som tjener høyresida). En ideologisk tryllekunst som høyresida har blitt gode på.
Det som polariseres av «Donald Trumps type», er to motsatte væremåter, to omvendte verdensbilder. Han har trådt inn i en kulturkrig, tidvis framstilt som kjønnskrig, der utdanningssystemet, staten og Kamala Harris står for verdier som korrekthet og saklighet. Trumps jobb er å trolle dette universet av skoleflinke og systemtro mennesker med det usaklige og det ukorrekte. Hillary Clinton må gripe hardt i perlekjedet, og hele «mannosfæren» av «back of the classroom kids» sitter og gliser.
Mot den utsøkte høfligheten som er de korrektes adelsmerke, stilles uærbødigheten. Mot woke står anti-woke. Mot finkultur og kunst står Sløseriombudsmannen. Mot statens offisielle valuta: krypto. I den mentale mannosfæren kan det være kort vei fra å være nysgjerrig på krypto til å bli besnæret av Donald Trump.
Å fatte appellen til «Donald Trumps type» vil alltid være vanskelig for typer som selv tilbragte skolegangen på forreste rad. De elevrådslederne alene må aldri få definere hva venstresida er. Hvis vår bevegelse blir ensbetydende med det prektige, det korrekte og det bestående, kan vi like godt legge oss ned og dø.
Så hva gjør vi? Jeg vet ikke. Vi skal i alle fall ikke heie på klimaskepsis og Elon Musk. Ikke late som om vi digger det reaksjonære i den mentale mannosfæren. Men hva med uærbødigheten? Skal vi overlate den til Frp? Bør ikke venstresida evne å kødde litt med det bestående?
Jeg snakker ikke om å «provosere» din konservative tante ved å gå med pønk-skitne klær og rosa hanekam. Jeg snakker heller ikke om å dumme oss ned og begynne å mase om «prisen på øl». Det må da være mulig å levere noe som er smart, samtidig som vi evner å slå inn på radaren til de mange som aldri satt i elevråd? For å si det med Barack Obamas taleskriver Jon Lovett, kunne vi trenge litt mer «front of the classroom brains with back of the classroom vibes».
Med andre ord: Selv hvis pulten ved siden av mønstereleven Jonas skulle bli ledig, må ikke Rødt-leder Martinussen finne på å sette seg der.
