Høyre presenterte denne uka sitt alternative budsjett, der hovedbudskapet var å kutte skatten for landets rikeste. Formuesskatten halveres, exitskatten fjernes og grunnrenteskatten på havbruk kuttes. Begrunnelsen er ifølge Høyre at Norge har blitt et mindre attraktivt land å investere i under de rødgrønne, noe som gjør at «alle blir fattigere». Hvis næringslivet skal vokse, må de rikeste «få beholde mer av egne penger», hevdes det. Problemet med denne virkelighetsbeskrivelsen er at den ikke er sann. Det investeres som aldri før og ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at produktiviteten øker, det samme gjør Norges brutto nasjonalprodukt.

«Småligheten kjenner ingen grenser.»

Mer oppsiktsvekkende er småligheten og hevngjerrigheten partiet legger for dagen i distriktspolitikken. Høyre har lett med lys og lykte etter tiltak som dagens regjering har innført for å skape vekst og utvikling i distriktene – og pirket dem ut, ett etter ett. Anti-reverseringspartiet Høyre har tatt fram reverseringsbulldoseren, slik at ikke et spor av distriktssatsing skal stå igjen – bare den rykende branntomta etter Solberg-regjeringens sentraliseringspolitikk. Hør bare: Høyre vil nedlegge 18 av 20 nye politikontorer, passkontorer skal nedlegges, bevilgninger til region- og distriktsutvikling kuttes, studiesletteordningen i distriktene fjernes, bygdevekstavtalene skrotes og Statens fond i Tromsø gravlegges. Fylkeskommunale investeringstilskudd skal kuttes med 100 millioner, gratis ferje avvikles, bevilgninger til Dyrsku’n i Seljord fjernes, pristilskudd til melk kuttes og overføringene til jordbruket barberes med 1,7 milliarder.

Det er mye bekymring over den politiske utviklingen i land som USA, Frankrike og Italia, der politikere som Donald Trump, Marine Le Pen og Georgi Meloni fosser fram, ikke minst på grunn av utkantfolks frustrasjon og fortvilelse. I møte med denne utfordringen velger Høyres bevisst å puste til disse kreftene ved å restarte sentraliseringspolitikken, med forsterket rikdomsopphoping i sentrum og økende avmaktsfølelse i periferien som uunngåelig resultat. Senterpartiet har fått kritikk for å angripe Oslo-eliten, men Høyres hevngjerrighet overfor folk og motkulturer i Distrikts-Norge tar kaka i storbysjåvinisme og sentrumsprovinsiell smålighet.