FNs 29. klimakonferanse skulle etter planen vært ferdig fredag, men som vanlig strekker forhandlingene seg inn i den påfølgende helga. Det er ikke så rart, for det er store saker som ligger på bordet i Baku i Aserbajdsjan og høyst uensartede land som skal bli enige om fordeling av store summer. Avtalen toppmøtet skal forsøke å bli enige om, handler om klimafinansiering. Målet er å skape et snev av rettferdighet i en urettferdig verden, ved å la rike, industrialiserte land betale for at fattigere utviklingsland skal kunne bygge ut energi og industri uten store utslipp. Men hvor mye skal rike land betale? Hvilke land er egentlig rike og industrialiserte – bør også voksende økonomier som Kina, Sør-Korea og India bidra mer? Forhandlingene har også åpnet for at land og private firmaer deler på regningen.
«Fattige land er låst i gjeldsfeller.»
Da Klassekampen gikk i trykken, var toppmøtets første konkrete sum lagt på bordet. Det var på 250 milliarder dollar per år, som er om lag 1000 milliarder dollar mindre enn forslaget fra utviklingsland. Skuffelsen var stor blant representanter for land som allerede lever med store skader på grunn av økende temperaturer, villere vær og stigende hav. En deltaker fra en afrikansk tenketank sa til The Guardian at «vi hadde lave forventninger, men dette er et slag i ansiktet». Forslaget innebar likevel et overordnet mål om å tilgjengeliggjøre ytterligere 1000 milliarder dollar i året fra 2030, men uten forpliktelser. Summen innebar også privat finansiering, uten at det er avklart hvordan det skal se ut.
Gjeld er et beløp man skylder noen. Men hvem er egentlig skyldneren i vår urettferdige verden? Industrialiserte land har vokst seg rike på energiformer som ødelegger klimaet for alle. Likevel er det fattige land som er låst i gjeldsfeller, og nå kjemper de for å slippe å finansiere klimaomstilling med nye lån. Det er et høyst rimelig krav. Til grunn for FNs klimaavtaler ligger en idé om at landene som forurenser mest, skal betale. Likevel viser det seg gang på gang at pengene ikke sitter så løst når summer skal ned på papiret. Det er skammelig. En avtale med snev av rettferdighet ta inn den dype klimagjelda rike land står i til resten av verdens befolkning.
