Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Har tro på teaterboom

Kristian Seltun har tilgitt Trygve Slagsvold Vedums «skambud». Men han mener fortsatt at Tullinløkka-løsningen er den beste.

Selma Stormyren Larsen

TIDA DET TAR: – Folk har brukt veldig lang tid på å skjønne at dette må ta lang tid, sier teatersjef Kristian Seltun om de mange årene med forberedelser til Nationaltheatrets oppussingsprosjekt. Foto: Fartein Rudjord

Kristian Seltun er en travel teatersjef. Da Klassekampen møter ham på kontoret på Nationaltheatret i Oslo, er han nettopp kommet tilbake fra en jobbreise i Normandie. Han besøkte teatre i ulike franske byer og ble samtidig klar over at landet har opptil flere midlertidige teaterbygg, som nærmest går på rundgang.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

McCarthys muse forteller sin historie

«Den villeste kjærlighetshistorien»

Anslaget i Vanity Fairs artikkel om Cormac McCarthy og hans tenåringselskerinne strutter av selvtillit: «Jeg skal nå fortelle deg den villeste kjærlighetshistorien i litteraturhistorien», lover Vincenzo Barney. Og ganske riktig er historien om da 42 år gamle McCarthy i 1976 traff Augusta Britt, en 16-åring med en revolver i beltet, fengslende. Britt hadde fått nok av volden hun ble utsatt for av sine foreldre og i fosterhjemmet, og ville skyte den neste som prøvde å slå henne.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

På tampen

Dødsstrålen

Jakta på perfeksjon gjør oss til dårlige beslutningstakere.

Bendik Wold

STILLSTAND: Nationaltheatret må flytte på seg, men det såkalte Tullinløkka-alternativet har bremset jakta på midlertidige lokaler. Foto: Fartein Rudjord

I mellomkrigstida var vestmaktene alvorlig bekymret for om nazistene kunne ha lyktes med å finne opp dødsstrålen – et våpen som var i stand til å utslette hele byer ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Radioingeniøren Robert Watson-Watt så mer nøkternt på saken. Da Air Ministry ba ham om å utvikle et britisk motstykke, skrev han en rapport der han forklarte hvorfor dødsstrålen var en rein fantasmagori. Watson-Watt foreslo at luftforsvaret i stedet burde fokusere på noe litt kjedeligere, men langt mer realiserbart: deteksjon av fiendtlige fly ved hjelp av radiobølger.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn