Da Edvard Munch skulle lage kunsten som nå utsmykker aulaen ved Universitetet i Oslo, var maleriene så svære at han måtte bygge et utendørs atelier. Disse bildene, som snakker om og med og fra naturen, var i et hardere formspråk: de ble ansett som et brudd, en forråing av en penere stil. Alle som har sett dem, vet at de også henter noe av sin kraft fra skalaen: De er monumentale verk.
Trenger vi et oppgjør med dokumentasjonshungeren?
Det grønne glimt
Kringsjå
