Er kampanjen mot anglisismene egentlig en jålekampanje?
Urd Vindenes (Førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge)
Klassekampen kjører denne høsten en kampanje mot anglisismer i norsk. Det ser ut til at dette er en kampanje det er lett å få støtte til blant Klassekampens lesere. Er det derfor avisa bruker så liten plass på å reflektere over hvorfor en slik kampanje skulle være nødvendig?
Da Harald Eia blei intervjua i avisa om bruken av anglisismer som committed og cutting edge, forteller han at snobben i ham velger vekk anglisismene: «Det er de lavere sjiktenes uvane. En som er høyere oppe i hierarkiet, snakker godt engelsk – og godt norsk. De som sauser det sammen, oppleves som enklere.»
SNOBB? Harald Eia.
Det Eia gjør, er å sette ord på den umiddelbare reaksjonen mange får når språk blandes – kodeveksling, som det heter på fagspråket. Den følelsesmessige reaksjonen rasjonaliseres, og den rasjonelle «forklaringa» virker igjen sann på grunn av følelsen. De fleste leserne av Klassekampen, som neppe tilhører «influensersjiktet», vil nok sette pris på å få bekrefta at de framstår distingverte og intelligente.
«Det er mange som gamer, men få som ‘gamer ludo’»
Men hvorfor oppfatter mange det som en uvane å blande norsk og engelsk? Forfatter og språkviter Helene Uri peker på at lesere irriterer seg og blir forstyrra, og at det oppfattes som jålespråk å snakke om purpose. Ellers trekkes språklige misforståelser fram. Men det er fullt mulig å irritere og forvirre folk med norske ord også. Så hva er det som gjør blandinga av engelsk og norsk så irriterende for folk?
Om kampanjen mot anglisismene handler om å beskytte norske ord, bygger den på en misforståelse. Lån av engelske ord vil ikke nødvendigvis fortrenge de norske, men de to orda kan få hver sin spesialiserte betydning, slik for eksempel spilling og gaming har, eller embrace og omfavne. Orda i disse ordpara betydde opprinnelig det samme, og var brukt i hvert sitt språk. I norsk i dag har ikke gaming akkurat samme bruk som spilling (som i seg sjøl er et lånord), men en litt mer spesialisert bruk. Det er mange som «gamer», men få som «gamer ludo».
Om kampanjen handler om å holde engelske ord ute av det norske språket, bygger kampanjen på en renhetsideologi som jeg ville tro Klassekampen til vanlig tar avstand fra. Som bokmålsgründeren Knud Knudsen sa: «Ethvert bokmål er et blandingsmål». Moderne norsk er iblanda nedertysk, høytysk, latin, fransk, dansk og svensk – for å nevne noen. Å holde språket «reint» virker naivt og litt tvilsomt.
Om kampanjen mot anglisismene handler om å gi råd om språkbruk (så man kan framstå «mer intelligent»), vil da kampanjen være noe annet enn en jålekampanje fordekt som en kampanje mot jålespråk? Et norsk-norsk språk vil vitne om språklig bevissthet, vil noen sikkert innvende. Vi trenger mer språklig bevissthet i diskusjonen om anglisismer, og vi må bli utfordra på hvilke holdninger og ideologier slike språksyn vitner om. Til nå har denne anti-engelskkampanjen vært prega av appelleringer til folk som «irriterer seg». Det blir som en omvendt Ibsen: «Jeg svarer kun, mitt kall er ei at spørge».
Ikke statistikk: Ungdom, skoleansatte og andre engasjerte demonstrerte i går i Hamar for å beholde skolene sine. Foto: Fredrik Varfjell, NTB
«Oss vil bu heime» sto det på en av de mange plakatene som demonstrantene mot skolenedlegging i Innlandet tok med seg til Hamar tirsdag.
I dag avgjør fylkestinget i Innlandet den svært betente saken om skolestruktur i fylket. Flere skoler kommer til å bli lagt ned. Verken Ap, Høyre eller MDG kommer etter alt å dømme til å snu.
– Nei, dette går som vi har jobbet oss fram til over lang tid, sier fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure i Høyre.
Alle de tre partiene bekrefter at de kommer til å stemme i flokk og følge.
Håper i det lengste
Hanna Gjeilo Skjåkødegård hadde håpet døtrene på ett og fem år kunne få gå på videregående i heimbygda Lom når den tid kommer. Hun har jobbet aktivt mot skolenedleggelsene i tverrfaglig arbeidsgruppe for framtidskulen i Innlandet (Tafi). I går holdt hun appell om alle feilene hun mener er begått i prosessen fram mot avstemningen.
– Det eneste forsvarlige nå er en utsettelse, sier Skjåkødegård, som var rørt over ungdommens engasjement i Hamar.
– Dette griper meg. Saken handler om ungdommen vår og at vi skal ha levende bygdesamfunn også framover, sier hun.
Blant appellantene i Hamar var også Eivind Maurstad-Husum, elevrådsleder ved Lom videregående skole, som er foreslått lagt ned.
– Vi ber om å få beholde nærskolen vår. Vi føler oss ikke sett som mennesker, men som små tall i en stor statistikk, sa han.
MDG-vara går mot
Det er spådd at saken vil bli stemt igjennom med to stemmers overvekt på fylkestinget i dag. En avtale mellom Høyre, MDG og Ap skal sikre flertallet for nedleggingen. Per Gunnar Sveen er fungerende gruppeleder for Ap på fylkestinget. Han sier Ap-gruppa kommer til å stemme samlet.
– Vedtektene i fylkestingsgruppa er slik at representantene forpliktet til å stemme slik fylkestingsgruppa har avgjort. Det må eventuelt tas opp hvis man skal ha fristilling, sier Sveen.
«Alle 30 representantene i flertallet holder fast ved at vi har framforhandlet en god og riktig avtale i denne saken» skriver gruppeleder for MDG, Johannes Christian Wahl Gran, til Klassekampen.
Hvis én av MDGs to representanter må melde forfall, står vararepresentant Sindre Sørhus klar til å stemme mot skolenedleggelse. Det ga han uttrykk for på Facebook nylig.
– En så stor omstilling som man legger opp til, får veldig negative konsekvenser for lokalsamfunnene som blir rammet, sier Sørhus, som selv er lærer for 10. trinn på Tynset og heller vil gå for å skalere ned skoletilbudet.
– Hvis vi vil det skal bo folk i grender lenger unna sentrum, må det være tjenester der.
Leder i Skjåk Ap Stig Erlend Bakken er tydelig motstander av nedleggelsene. Han har tidligere sagt at de vil legge ned det lokale lokallaget i Skjåk om fylkestinget legger ned skolene.
– Det vi håper, er at de ser hvor dårlig denne saken har blitt utredet. Det er punkt for punkt som mangler, sier Bakken.
Oppretter tre internat
Høyre-politiker Hanne Alstrup Velure sier saken som skal opp i fylkestinget i dag, handler om mer enn bare nedlegging, men at det har druknet. Høyre, Ap og MDG vil bygge opp tre internat i fylket, ha opplæring i bedrifter og nettundervisning. Håpet er at ved å styrke noen av skolene, så vil flere bli værende i regionen.
Saken har de siste dagene ført til høy temperatur. Sp-veteranen Per Olaf Lundteigen sa i VG at saken burde få følger for regjeringssamarbeidet med Ap.
– Hver eneste representant er ansvarlig for hva han eller hun stemmer. Det er en veldig liten overvekt som Høyre, Ap og MDG har til sammen, så vi får se, sier Per Martin Sandtrøen (Sp), som representerer Hedmark, som er del av det sammenslåtte fylket Innlandet.
Men verken han eller de to Sp-representantene Marit Knutsdatter Strand og Bengt Fasteraune fra Oppland mener saken bør få konsekvenser i nasjonalpolitikken.
– Jeg opplever ikke at vi har problemer med vårt prosjekt nasjonalt. Men prosjektet i Innlandet sliter jeg med å forstå, sier Strand.
