For drøyt tjue år siden, i forbindelse med at Radioteatret lanserte sin versjon av «Keiser og galileer» (2003), arrangerte NRK et seminar om Henrik Ibsens dramaer. Litteraturprofessor Atle Kittang (1941–2013) hadde nettopp vakt debatt med boka «Ibsens heroisme», der et av kapitlene handlet om stykket. Jeg ble spurt om å være respondent til hans innlegg på seminaret. Overraskelsen var stor da Kittang smalt kraftig til mot mine spede forsøk på historiserende lesning av keiser Julians siste krigsferd mot øst, med hint til den nystartede krigen i Irak. Han ville konsentrere seg om Ibsens tekst, men intensiteten sto ikke i forhold til det jeg hadde sagt, slik jeg oppfattet det.