Årets sommer på Svalbard var den varmeste noensinne. Selv om klimaendringene påvirker hele kloden, er det i nord det skjer først og raskest.

– Det skjer store og raske endringer i naturen, og det synes foreløpig best i Arktis, sier Geir Wing Gabrielsen.

I 43 år har seniorforskeren ved Norsk Polarinstitutt arbeidet med klima og miljø på Svalbard.

Med kongeparet på første rad framførte han i forrige uke det tradisjonsrike Nansen-minneforelesningen i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Men pomp og prakt til tross, hadde Gabrielsen et nedslående budskap: Alle arter gjennomgår store endringer, fra den minste organismer i havet til menneskene på jorda.

– Vi registrerer omfattende tap av artene, blant annet reduseres de fleste bestander av sjøfugl. I tillegg til klimaendring er forurensing et økende problem, også det rammer mye av livet, sa Gabrielsen i foredraget.

I verdenstoppen

– Om dagens utvikling fortsetter, og det gjør den dessverre, vil temperaturen globalt øke med tre–fire grader. Arktis vil oppleve to–tre ganger større oppvarming og vil nå ti grader høyere temperatur før år 2050, sa Gabrielsen.

Forskeren fortalte at vintertemperaturen på Svalbard har økt med ti grader de siste 30 årene, og øygruppa ligger i verdenstoppen innen temperaturøkning.

Nedgangen i sjøfuglbestandene er dramatisk. Arter som ismåke, polarmåke og polarlomvi er blant dem som er truet.

Mer enn 60 prosent av Svalbard er dekket av isbre, og denne smelter nå rekordraskt.

– Da jeg kom til Kongsfjorden første gang for 43 år siden, var det fem breer som kom ut i fjorden. Nå er det tre, sa Gabrielsen.

Han fortalte at brefronten er en svært viktig matplas for sjøfugl, sel og hval. Disse forsvinner når isbreen trekker seg inn på land.

Isbjørnen spiser egg

Når de polare artene mister gunstige leveområder, trekker de seg mot kaldere strøk eller blir borte. Da kommer nye arter til. Makrell opptrer nå på Svalbard, det samme gjør knølhval og finnhval. Det kommer mer torsk, lodde, sild og krill nordover. Arktiske selarter som ringsel og storkobbe liker ikke varmere luft og hav, og steinkobben inntar nå Svalbards kyster.

– Taperne er de polare artene som enten flytter eller forsvinner. Siden havet blir litt varmere, vil atlantiske arter trekke nordover og dominere, fortalte forskeren.

Også isbjørnen sliter, blant annet siden sjøisen ikke er like omfattende som før. På isen kunne isbjørn fange sel, mens den polare bamse nå rusler i fuglefjellene og prøver å bygge opp vinternæring på fugleegg.

– Vi ser isbjørn som tømmer hele fuglekolonier for egg. Ærfuglen er hardt rammet, sa Gabrielsen.

Gassene slippes løs

Forskeren kom også inn på årsakene til det som skjer, og her er nøkkelordene utslipp av klimagasser. På Zeppelinfjellet over Ny-Ålesund nordvest på Svalbard måles innholdet i all luft som passerer. Kurven går oppover, til tross for internasjonale vedtak om å kutte utslipp.

«Da jeg kom til Kongsfjorden for 43 år siden, var det fem breer. Nå er det tre.»

— Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt

Klimagassene kommer fra industri over hele verden, mest Europa, og bringes nordover hovedsakelig med luftstrømmene.

– I løpet av de siste 30 årene har mengden CO₂ i Arktis økt med 26 prosent. Den mer hissige klimagassen metan har på samme tid økt med 11 prosent. Disse er med på å øke tempoet på klimaendringene, sa Gabrielsen.

Økt varme påvirker også permafrosten. Det øverste tinte laget blir om sommeren stadig dypere, og nede i frossen natur ligger klimagasser lagret, som nå slippes løs.

Luftstrømmene bringer også miljøgifter nordover, og kjemikalier havner i næringskjeden. Gift som kvikksølv, PCB og DDT har lenge dominert, nå øker ulike fluorforbindelser, som man finner i både isbjørn og snøspurv.

– Industrien ligger hele tida foran oss forskere. Når vi har funnet ut hva kjemikaliene inneholder og fått det forbudt, har det dukket opp nye.

Ifølge Gabrielsen slippes det globalt ut ti millioner tonn gift i naturen hvert år.

Plast i havhesten

Et annet økende problem er plast, og spesielt nedbrutt plast, mikro- og nanopartikler.

Et bilde i forskerens presentasjon skapte ekstra oppmerksomhet: Magen til en havhest-unge, helt full av små plastbiter.

– Dette er foreløpig rekord. I denne lille magen på størrelse med en tjuekroning fant vi 405 plastbiter, sa Gabrielsen.

Han viste til egen forskning på havhest, som forteller at mengden plast i fuglemagene har økt fra én og to biter i 1983 til denne rekorden på 405.

– Havhest finner mat på havoverflaten. Når magesekken fylles med plast som ikke brytes ned, sier det seg selv hva som skjer med fuglen når høsten kommer og oppsamlet næring skal brukes.