EU står overfor store utfordringer med lav vekst, fallende produktivitet, høye energipriser og få ledende teknologiselskaper sammenliknet med USA og Kina. Nå har den tidligere sentralbanksjefen i EU, Mario Draghi, skrevet en rapport om hva som må gjøres. Draghi ser lengselsfullt mot USA og Kinas sentralstyring og felles marked og mener svaret på Europas problemer ligger i ytterligere EU-integrering og overnasjonalitet. Europas lappeteppe av selvstendige nasjonalstater ses som en byrde og en konkurranseulempe. EU må få mer makt og større budsjetter, slik at Brussel kan peke ut «pan-europeiske» vinnere.
«Direktivmengden i EU er enorm.»
Svaret er altså mer av det samme som har brakt Europa ut i dagens uføre. Ett av de største problemene er den stadig striere strømmen av regler og forordninger næringslivet må forholde seg til. Mer enn halvparten av små og mellomstore bedrifter i EU mener regulatoriske hindringer og administrative byrder er deres største utfordring. Direktivmengden i EU vokser raskere enn i alle sammenliknbare økonomier. Årsaken til den byråkratiske tsunamien er selvfølgelig Brussels iver etter å styrke overnasjonaliteten og sikre seg makt over enhver avkrok av det europeiske samfunnslivet. I Norge ser vi for eksempel hvordan det nidkjære EU-byråkratiet blander seg inn i alt fra innleie til kommunale svømmehaller. Til sammenlikning er nasjonalstatene både mer fleksible og effektive.
Dess mer Draghi & Co drømmer om at EU skal bli en strømlinjeformet føderalstat, dess mer vil byråkratiet øke. En mer farbar vei er å ta utgangspunkt i at Europa består av nasjonalstater, med særegne fortrinn i den globale konkurransen. I stedet for å utstede stadig nye direktiver for å skape den perfekte føderalstaten bør man dyrke mangfoldigheten. Verdens ledende databrikkeselskap, ASML, er lokalisert i Nederland, mens Novo Nordisk ligger i Danmark. Andre ledende teknologiselskaper er TSMC i Taiwan og Samsung i Sør-Korea, også de med tilhørighet i mindre nasjonalstater. Det er større grunn til å studere disse eksemplene enn å dra lovgivningskverna i Brussel nok en runde. Det utopiske forsøket på å gjøre EU til en superstat skaper flere problemer enn det løser.
