Spenningen stiger foran de tyske delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen søndag. Sahra Wagenknecht, avhopperen fra Die Linke og lederen av det nystartede BSW, ble torsdag sprutet ned av rosa maling mens hun talte på et valgmøte i Erfurt. I forrige uke ble tre mennesker knivstukket og drept av en 26-åring fra Syria, som skulle ha vært deportert etter å ha fått avslag på asylsøknaden. Drapene har vakt stor oppsikt, og mange frykter at innvandringskritiske og høyreradikale Alternative für Deutschland (AfD) kan tjene på hendelsen. AfD ligger an til å bli det klart største partiet i Thüringen. Delstaten har til nå vært styrt av en koalisjon av Die Linke, SPD og De Grønne, med Die Linkes Bodo Ramelow som ministerpresident. Denne koalisjonen har ingen mulighet til å fortsette etter søndagens valg.
«AfD ligger an til å bli det klart største partiet i Thüringen.»
AfD ligger an til å bli størst eller nest størst i alle de tre delstatsparlamentene som velges i høst. Partiets store oppslutning i øst kom allerede ved valget i 2019, mens valgkometen denne gang er Sahra Wagenknechts parti, som gjør store innhogg blant misfornøyde arbeiderklassevelgere i de østlige delstatene. Partiet kombinerer en venstreorientert økonomisk politikk med en stram innvandringspolitikk og motstand mot krigsbevilgninger til Ukraina.
Etter valget vil det komme svært vanskelige forhandlinger for å skape styringsdyktige flertallskoalisjoner. Hvis ikke noen partier bryter med brannmurstrategien overfor AfD, vil vi kunne få svært underlige politiske konstellasjoner på kryss og tvers av blokkene. Det blir ikke lettere av at noen heller ikke vil ha noe med Sahra Wagenknecht å gjøre. I Sachsen ville for eksempel et samarbeid mellom CDU og AfD ha gitt et solid flertall på høyresida, men løsningen er politisk omstridt. Et samarbeid mellom CDU og SPD kan kanskje skape et flertall noen steder, som i Brandenburg, som går til valg 22. september, men i Thüringen og Sachsen er sosialdemokratene så svake at de har lite å tilby. Den tyske politikken kan stå i fare for å vikle seg inn i stadig mer irrasjonelle samarbeidsmønstre når partier med stor velgeroppslutning for enhver pris skal holdes utenfor innflytelse. I stedet for å svekke disse partiene kan det bidra til ytterligere å styrke dem.