Det er mye å si både om Märtha Louises kommende ektefelle Durek Verretts new age-ideologi og en uheldig formulering på en ginflaske, men kan det virkelig forsvare den grenseløse mobbingen og nedrakkingen som nå foregår i forkant av bryllupet i Geiranger i helga? Det overgår det meste vi har sett av ondsinnet sladder og skittkasting – uavhengig av hva vi ellers måtte mene om monarki og sjamanisme.
Kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius Borg Høiby er samtidig siktet for skadeverk, kroppskrenkelse og trusler mot en ekskjæreste. Det er en svært alvorlig siktelse, men det er også en personlig tragedie for ham og hans familie, som påkaller varsomhet fra oss andre, som ikke har annen informasjon enn den vi får fra en kongefiksert kjendispresse. Det fråtses nå i kongefamiliens ulykke over en lav sko. Ja, det er skandaler, men noen av dem er relativt trivielle, som enkelt lar seg løse ved å klargjøre kjøreregler. Kronprinsen har allerede uttalt at dette kommer. Andre er familie-, oppvekst- og rusproblemer og psykiske lidelser, som snarere bør kalle på vår medlidenhet og gjenkjennelse enn forakt. Når Nettavisens Erik Stephansen med patosfylt stemme sier på Dagsnytt 18 at han er mest lei seg over «måten hun (Märtha Louise) behandler faren sin på», er det krokodilletårer og påtatt omsorg for en pappa som ganske sikkert er mest opptatt av at familien skal komme seg helskinnet gjennom bryllupshelga, der medienes droner uopphørlig skal kretse over skueplassen.
«Du får ingen tilgivelse hos St. Peter.»
Vi har åpenbart et behov for syndebukker – og nå er det fritt fram. Den utstøtte skal latterliggjøres og fordømmes av alle «gode borgere». Det at disse ofrene er knyttet til kongefamilien fungerer som en slags legitimering av mobbingen. Man kan med god samvittighet øse ut av seg forakt fordi man angivelig sparker oppover. Men også slektninger av kongefamilien er mennesker og kan ta sitt liv hvis presset blir for stort.
Det er ikke mange spor av den humanistiske og kristne arven vi ellers bekjenner oss til i denne steiningsrusen. Ja, sjamanens new age-evangelium er uutholdelig, men vi har tross alt levd med den apostoliske trosbekjennelsen i over tusen år, som er like usannsynlig. Og at noen på alvor skulle være bekymret for at nordmenn slutter å gå til legen fordi Verrett har sagt noe underlig i en amerikansk new-age-setting, er vanskelig å ta seriøst. Hatet forteller i stedet en historie om hva et samfunn er i stand til å gjøre med avvikere. Det skapes en stemning der noen er fritt vilt, der det står enhver fritt å mobbe og komme med ukvemsord. Vi jakter i flokk og mobber i flokk – også mennesker som ellers er opptatt av avvikere og de utstøtte.
Morgenbladet-spaltisten Lasse Josephsen skriver for eksempel på sosiale medier at Høiby er en «nevemagnet av astronomiske dimensjoner». «Never fra hele verden kommer susende mot Norge bare for å gi dette fjeset en kavring. Romvesener fra andre siden av galaksen er på vei mot jorda for å klappe til denne fyren», skriver han. Dette er den dødbringende mobbingens sanne ansikt. Josephsen kaller seg sikkert liberal og humanist og mye annet fint. Det hjelper bare så lite. Vi hater Donald Trump og hans mobbing, men selv forbeholder vi oss retten til å mobbe på akkurat samme måten. Men du får ingen tilgivelse hos St. Peter, selv om du rettferdiggjør mobbingen med at det blodstenkte offeret var kjendis og sto over deg i hierarkiet.
