Onsdag forrige uke ble de tre dagligvaregigantene i Norge ilagt bøter på 4,9 milliarder kroner på grunn av kjedenes prisjegere, som jobber med å sjekke varepriser hos konkurrenter. En time seinere gikk følgende melding ut til prisjegerne som jobber for Rema 1000.

«Business as usual. Jeg skjønner at det kan oppleves ubehagelig, men av erfaring går dette over.»

Avsender var Rune Ovnerud, avdelingsleder i Avantas Prisinnhenter, som er engasjert av Rema 1000 for å skanne prisene hos kjedens konkurrenter. Klassekampen har fått tilgang til samtaleloggen mellom sjefen og de 40 prisjegerne som jobber i selskapet.

Av meldingene framgår det at det slett ikke var «business as usual» for prisjegerne som samme formiddag gikk ut butikkene for å hente inn priser.

Skriking og filming

I samtalen forteller prisjegere om opplevelser med sinte kunder, som beskylder dem for å bryte loven når de skanner priser. En forteller om kunder som filmer dem mens de jobber. Han erklærer at prisjegerne har fått Norges minst takknemlige jobb.

«Folk ser på oss som quislinger, fordi de tror de har betalt flere milliarder for mye for maten sin. Folk kaster vekk alt det som kan kalles normal oppførsel. Om dette ikke roer seg snart håper jeg det blir innført tiltak som kan skåne oss for dette», skriver prisjegeren.

Han er opprørt over at Rema 1000 gjør lite for å beskytte prisjegerne sine.

«Problemet er at de som driver med juss og kommunikasjon ikke vet hvordan det oppleves når rasende kunder skriker til deg og tar fram kameraet og filmer deg midt i ansiktet», skriver han.

Klassekampen har møtt en av prisjegerne som deltar i meldingssamtalen.

– Jeg mener det er viktig at media får innblikk i dette, som få kjenner til i dag, men som påvirker alle i aller høyeste grad, sier kilden.

Prisjegerne befinner seg i sentrum av et politisk drama som har pågått i flere år. For tre år siden sendte Konkurransetilsynet ut varsler om rekordbøter på over 21 milliarder kroner til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, som sammen kontrollerer rundt 95 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.

I mellomtida har tilsynet lagt bort deler av saken, men onsdag forrige uke ble kjedene likevel ilagt overtredelsesgebyr på til sammen 4,9 milliarder kroner. Tilsynet mener at bruken av prisjegere i realiteten gjør at de koordinerer prisene sine. Prisjegere er ansatte som oppsøker konkurrerende kjeder med skannere og sender prisene til hver sin kjede i sanntid. Prisene oppdateres ofte flere ganger om dagen.

Resultatet er ifølge tilsynet svekket konkurranse og høyere priser for forbrukerne.

Alle kjedene har anket boten.

Føler seg glemt

I samtaleloggen Klassekampen har sett, etterlyser flere av prisjegerne at Rema 1000 kommer på banen med en offentlig uttalelse som forsvarer virksomheten. De ønsker at Rema 1000 klargjør at prisjegerne ikke er ansvarlig for prisene.

En av de ansatte melder tilbake til sjefen at Rema 1000 eller en av de andre kjedene burde kommunisert ut at «prisjegerne ikke er skyld i denne saken – ett eller annet som gjør at det ikke blir så ubehagelig for oss å være ute i butikkene».

En annen skriver:

«Jeg skulle ønske at Rema i det minste ville kommet med en uttalelse som beskyttet prisjegerne.»

De ønsker tillatelse til å avslutte skanningen om det er ustabile kunder i butikken og opplæring i konflikthåndtering, for å kunne komme seg ut av uheldige situasjoner.

«Ingenting av dette vil gjøre det mindre ubehagelig, men vi føler oss i alle fall ikke glemt eller gjemt – sånn mange gjør nå», skriver en i samtalen.

Avdelingslederen forsikrer de ansatte om at bekymringene skal tas opp med Rema 1000: «Jeg vet ikke hva som kommer ut av det. Men håper det kommer noe. Hold ut der ute», skriver han.

Han understreker at de ansatte står fritt til å gå fra jobb dersom de opplever ubehag.

Følger prisene oppover

Prisjegeren Klassekampen har snakket med, beskriver jobben som krevende. Flere av de ansatte jobber på kortere kontrakter, og arbeidsdagene starter tidlig på morgenen. Jegerne jobber parvis, og begge skanner alle priser i butikken. I løpet av en normal arbeidsdag skannes 10.000–15.000 varer, som sendes i sanntid til Rema 1000.

«Rasende kunder skriker til deg og tar frem kameraet og filmer.»

— Prisjeger i Oslo

– Det er sykt hvor fort prisene endrer seg. Det kan handle om et ønske om å være billigst, og eller motsatt, en justering når prisen går opp hos konkurrenten, sier prisjegeren.

Rema: Belastende

Klassekampen har forelagt prisjegernes kritikk for Rema 1000. HR-direktør Marit Sælid Johannessen skriver i en e-post at selskapet forstår at jobben er belastende for dem som står på butikkgulvet.

I en e-post skriver hun at det er «trivsel og trygghet for de som ansatte som har hovedprioritet, ikke leveransen til oss.»

Sælid skriver at Rema 1000 legger stor vekt på at prisjegerne har ryddige arbeidsforhold.

«Vi stiller alltid strenge krav til våre leverandører. Avantas, som er selskapet som leverer prisdata for oss, benytter som hovedregel faste ansatte, men opererer i en bransje med klare lav- og høykonjunkturer som tidvis gjør det nødvendig å engasjere midlertidig ansatte.»

Hun opplyser at ni av prisjegerne i Avantas er midlertidige eller vikarer, men vil ikke opplyse nøyaktig hvor mange prisjegere selskapet har totalt.

Mener det går bedre nå

Klassekampen har også forelagt kritikken fra prisjegerne for Avantas. Daglig leder Christian Ingebrigtsen bekrefter at prisjegerne har opplevd kommentarer og ubehagelige situasjoner på jobb.

I en e-post skriver han at ingen skal føle seg utrygge på jobb, og understreker at prisjegere kan «avslutte oppdrag, forlate butikken og ta seg en pause dersom det oppstår en ubehagelig situasjon».

Mandag var de ansatte i Avantas samlet til informasjonsmøte.

«Vi fikk da tilbakemelding om at situasjonen ute i butikk hadde bedret seg, og det er vi glade for», skriver Ingebrigtsen.