Du kan bla til neste sideBla med piltastene

To ulike bøker undersøker barns liv i skjermenes verden. Bare en er skrevet i øyehøyde med barna.

Barndommens klokke

Den gang da: I maleriet til Pieter Bruegel d.e. «Barneleker» (1590) vises mer enn 80 forskjellige barneaktiviteter. Foto: Wikimedia Commons

Maja Lunde

Skjerm barna

Sakprosa

Kagge forlag 2024, 264 sider

Bjørn Arild Ersland

Første klasse

Sakprosa

Pelikanen 2024, 182 sider

Tidlig i skoleferien, på en mindre solrik dag på kontoret, klikket jeg meg inn på foreldrekontrollen på smarttelefonen og kom over det jeg vil tro er et kollektivt kjerneøyeblikk i dette tiårets foreldreskap: Den iskalde følelsen når man får vite hvor mange timer ungene har tilbragt på skjerm. Sommerferien skulle være et deilig hav av vidåpne dager, men her var det som om selve tida samlet seg i håndfaste, udiskuterbare regnestykker: Dette går de til, de verdifulle sosetimene som kunne vært brukt til noe magisk, eller bare til ørkesløs sykling i sommerstille gater, en god bok! De går til mobilspill og sosiale medier, rå utvinning av dopamin.

Runa Skjeldal blander høyt og lavt, men romanen lodder ikke dypt nok.

Pratsomt spill

AnmeldelseSindre Andersen17. august

Ensomt: «Paar mit grünem Fächer» av Otto Mueller. Foto: Wikimedia Commons

Runa Skjeldal

Kalk og fuktig sol

Roman

Forlaget Oktober 2024, 187 sider

Runa Skjeldal debuterte i 2021 med «Eleonora», fortellingen om en ung kvinnes kaotiske brudd med en manipulerende fyr som imponerer henne med ord som «morken». Språklig var romanen slående, med sitt blikk for sanseligheter og nese for bisarre sosiale detaljer. «Kalk og fuktig sol» fortsetter i samme lei, men skrur opp lummerheten noen hakk. Vi befinner oss i Avignon i det sydlige Frankrike, hvor norske Anja har flyttet og møtt den svenske poetspiren og operadiva-sønnen Gösta. Begge jobber på kjøkkenet på restauranten Nattergal, og deler leilighet og seng.

Deborah Levys pianoroman er forlokkende atmosfærisk – og litt grunn.

Hjemsøkelsens musikk

AnmeldelseElise Winterthun17. august

Blå toner: Hovedpersonen i «Augustblå» vokste opp som musikalsk vidunderbarn. Her Francisco Torrescassanas «Jente ved pianoet», malt i 1885. Foto: Wikimedia Commons

Deborah Levy

Augustblå

Roman

Oversatt av Agnete Øye

Solum Bokvennen 2024, 190 sider

Om man skal beskrive stemningen i en roman av britiske Deborah Levy, er det fristende å gripe til fargenes verden: Jeg ser for meg et akvarellmaleri med utflytende nyanser av fiolblått, sjøgrønt, lavendel. Plottet er løst sammensatt, og hendelsene flyter langsomt av gårde som vann – et motiv som vender tilbake i flere av Levys bøker.