– Det viktigste nå er å beskytte barn mot plattformer som muliggjør spredning av slikt grusomt innhold, sier fungerende leder i KrF Dag Inge Ulstein.

Sosiale medier som Snapchat er en viktig del av barn og unges liv. I går kom en rapport fra Medietilsynet som viser at norske barn får smarttelefon tidligere enn før, og at 72 prosent av barn mellom 9 og 12 år bruker plattformer som Snapchat, Tiktok og Instagram.

Der deltar de i lukkede grupper med klassen sin eller vennegruppa. Men i de digitale gruppene foregår det også massive lovbrudd som salg av narkotika, avtaling av slåsskamper og deling av voldsvideoer.

Da leder i kriminalitetsforebyggende seksjon Hanne Finanger skulle beskrive hvorfor ungdomskriminaliteten øker i et intervju med Klassekampen lørdag, snakket hun om hvordan konflikter som kan ende med vold, starter på disse plattformene.

En liknende advarsel fikk barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) da hun besøkte politiets nettpatrulje i sommer.

Hun leder regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Den er tverrdepartemental og skal blant annet se på mulige endringer i lovverket. Fra politiet fikk Toppe en foruroligende beskjed. Politiet har ikke større myndighet enn deg og meg når det gjelder å stanse kriminelt eller skadelig innhold på digitale plattformer som for eksempel Snapchat.

«Vi har ikke verktøy utover det alle andre har. For å fjerne innhold på nett må vi rapportere innlegg til disse selskapene, på lik linje med alle andre. Ofte blir det en vurdering av hvorvidt innholdet bryter plattformenes egne retningslinjer» forklarte leder av nettpatruljen Anne Katrin Storsveen Oppegaard ifølge VGs referat.

Vil gi politiet forrang

KrFs fungerende leder Dag Inge Ulstein vil gjøre noe med dette. I en e-post til Klassekampen skriver han:

«Vi politikere bør kreve et tettere samarbeid mellom politi og teknologiselskaper, slik at avgjørelser kan tas raskere når det er nødvendig. Politiet bør kunne rapportere innhold uten å havne i samme kø som privatpersoner. Og vi som politikere må ta diskusjonen om hvorvidt vi vil la markedskreftene som driver tek-selskapene prege hva politiet kan gjøre – og viktigst hvordan dette påvirker barna våre.»

«Det er lettere for ungdommer å kjøpe kokain enn det er å kjøpe en bok.»

— Rakel Rohde Næss, forsker

Pedagog og førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Rakel Rohde Næss tror det ville hatt stor forebyggende effekt dersom ungdom som begår kriminalitet hadde mistet tilgang til for eksempel Snapchat. Samtidig er hun klar over at innenfor dagens lovverk er ikke det mulig.

– Hadde vi tatt fra dem Snapchat og liknende meldingstjenester, hadde de mistet et mektig verktøy for å begå kriminalitet. Det hadde vært veldig effektivt. Kjøp og salg av narkotika er bare et tastetrykk unna, og omsetningen foregår tjuefire-sju. Det er lettere for ungdommer å kjøpe kokain enn det er å kjøpe en bok. Ikke rart at mange ungdommer i dag tror det er lovlig, sier Næss.

Vil forebygge kriminalitet

Næss leder forskningsprosjektet «Er du snitch, er du ferdig». Gjennom spørreskjemaer og intervjuer av ungdommer undersøker de hvorfor unge ikke forteller voksne om ubehagelige hendelser knyttet til blant annet mobbing, vold og narkotika.

Sosiale medier spiller en nøkkelrolle i dette.

– Det er der alt skjer. Hvis du snitcher på for eksempel narkotika og vold, kan du bi hengt ut på sosiale medier, du kan bli utsatt for trusler og miste venner, sier Næss.

Hun er glad for signalene fra regjeringen om innføring av aldersgrense for sosiale medier.

– Nå pågår det en diskusjon om å senke den kriminelle lavalderen, men ville det vært effektiv kriminalitetsbekjempelse å øke aldersgrensa for sosiale medier?

– Absolutt. Jeg tror det kan være et av flere virkemidler for å forebygge ungdomskriminalitet. Jeg mener det ikke burde vært mulig å kjøpe smarttelefon til noen under 13 år. Men kanskje man skal gjøre det forbudt å få seg en smarttelefon før man er 15 år og har nådd kriminell lavalder, sier hun.

Jobber for modernisering

Barnevernet har ansvaret for barn som begår kriminalitet, men som er under kriminell lavalder. Når barnevernet har omsorgen for et barn i barnevernsinstitusjon, har det begrensede muligheter til å reguelre deres tilgang på apper som Snapchat og Tiktok. Mulighetene og begrensningen er regulert i barnevernloven.

– Der er det regulert i hvilken grad man kan styre barnas bruk av digitale enheter, sier Kjetil Andreas Ostling, som er direktør for Barne- og familieetaten i Oslo.

Han forteller at det for tida pågår en faglig og juridisk diskusjon i forbindelse med modernisering av dette regelverket.