Venezuela preges av store protester etter presidentvalget i landet søndag. Nicolás Maduro erklærte seg da som valgvinner etter at landets myndighetskontrollerte valgkommisjon CNE hevdet han hadde fått 51 prosent av stemmene, mot opposisjonskandidat Edmundo González’ 44 prosent. Valgkommisjonen hadde i går ennå ikke offentliggjort detaljerte tall som underbygger resultatet. Opposisjonen mener det har foregått omfattende valgjuks, og at González vant klart. De har bedt militæret vende seg mot Maduro, som på sin side lover å slå ned «en voldelig kontrarevolusjon».

«Folk fra fattige nabolag deltar i protestene Maduro vil knuse.»

Chiles venstrepresident Gabriel Boric oppsummerte mye av den internasjonale stemningen da han mandag uttalte at resultatet i Venezuela er «vanskelig å tro på». Valgobservatørerfra The Carter Center var blitt invitert til valget av Venezuelas myndigheter. I sin rapport feller de en knusende dom over valget, som de mener «ikke kan bli betraktet som demokratisk». Kina, Russland, Nicaragua og Bolivia er blant de få landene som har gratulert Maduro med seieren. Det har ikke Brasils venstreregjering, som isteden leder jakta på en politisk løsning på en konflikt mange frykter kan ende med mer vold og større flyktningstrømmer. President Lula da Silva og USAs Joe Biden var tirsdag enige om at Venezuela «umiddelbart må offentliggjøre fulle, transparente og detaljerte stemmedata».

Oljegiganten Venezuela har i en årrekke vært preget av dyp økonomisk krise, myndighetenes korrupsjon og vanstyre og en udemokratisk dreining. Utviklingen har blitt forsterket og – av myndighetene – rettferdiggjort av økonomisk sanksjoner fra USA og amerikansk støtte til en voldsvillig høyreopposisjon. Protestene etter valget understreker samtidig at det sosiale og politiske sinnet er utstrakt i breie lag av befolkningen. En rekke medier og eksperter peker på at også mange folk fra fattige nabolag, der regjeringen tradisjonelt har hatt støtte siden Hugo Chávez’ dager, deltar i protestene Maduro sier han vil knuse.