Hva skal vi leve av når olja tar slutt? Og turistene har filetert og fryst ned all fisken? Og klimaendringene har gjort Jæren til en øde slette hvor kun kaktuser og kakerlakker trives? Roboter, selvfølgelig. NRK forteller at det norske selskapet 1X jobber med å utvikle en humanoid robot som snart skal ta over alle de kjedelige jobbene. Tømme oppvaskmaskinen, henge opp klær. Klemme barna. Filetere smuglerfisk.
Lenger ned i artikkelen er det slutt på moroa. En personvernsekspert advarer om at robotene vil samle inn sensitiv data. Selv gjetter jeg at dataen vil bli solgt til annonsører. Før du aner ordet av det, står roboten der og prøver å selge deg toalettmappa du kikket på og kjøpte i forgårs, en gang til.
Hvorfor er det bare de slemme som lager roboter? 1X jobber sammen med Open AI, som i mai la ned teamet som skulle sørge for at kunstig intelligens ikke vender seg mot menneskeheten. Og hvem andre vil lage robot? Jo, den fagforeningsknusende Trump-supporteren Elon Musk. Ikke det at 1X, eller de som faktisk lager robotene, er slemme. Det er jo en slags teknisk lego, og det har selv jeg lekt med. Jeg var svært lite ond da jeg drev med teknisk lego. Eventuell ondskap kom seinere.
Men det er dette med eierskapet. Kan noen snille ta ansvar og lage en robot? Jeg ser på dere, Redd Barna og Kirkens Bymisjon.
Feil fokus: Steinar Krogstad, andre nestleder i LO, mener fraværsdebatten er snudd på hodet. Det handler ikke om hva sykelønna koster, men at arbeidsmiljøet må bli bedre, mener Krogstad. Foto: Frida Holsten Gullestad
Etter en forsommer med opphetet fraværsdebatt mener LOs nestleder at debatten har havnet på feil spor.
– Det er en borgerlig bekymring for fraværet, som ender i en kostnadsdiskusjon. Det er feil fokus, sier Steinar Krogstad.
Venstres Sveinung Rotevatn har foreslått at syke skal miste 20 prosent av sykelønna etter et halvår. OECD har gitt Norge kjeft for å ha for gode ordninger, som de mener muliggjør fraværet. De mener riktig medisin er kutt i ordningene.
– For mye av debatten dreier seg om kostnadene ved fravær og tiltak for å få kostnadene ned. Man må skille kostnadene ved fravær kontra det å gjøre noe med arbeidsmiljøet som fører til fravær. Man kan godt få ned kostnadene ved fravær uten å gjøre noe med arbeidsmiljøet. Det er litt to forskjellige debatter, sier Krogstad.
Heller enn å sette søkelys på sykdom og sykelønn vil Krogstad vende blikket mot fraværets årsaker på jobben. Fysisk og psykisk sykdom kan også spores tilbake til dårlige arbeidsforhold. Det overrasker ikke ham at sykefraværet er høyest i helse- og omsorgsyrker, som helsetjenester, med et fravær på 9,7 prosent, pleie og omsorg (10 prosent) og barnehager (10,9 prosent). Dette er kvinneyrker med særskilte utfordringer som underbemanning, lite innflytelse over egen arbeidshverdag, høy vikarbruk og stor emosjonell belastning, ifølge nestlederen.
– Noe av det mest sentrale i all fraværsforskning er betydningen av at du har kontroll og innflytelse over egen arbeidshverdag. Det man ser i helsevesenet er at spennet mellom det du er satt til å gjøre, og hva du faktisk makter å gjøre, er for stort.
Permanent brannslukking
I stedet for å snakke om å kutte sykelønna for å få ned fraværet tror han det er mye å tjene på å gjøre noe med arbeidsforholdene.
«Du ville spare penger om du får et bedre arbeidsmiljø.»
— Steinar Krogstad, nestleder i LO
Han peker på at underbemanning og en lite robust grunnbemanning fører til fravær og et stadig mas for å få tak i nok vikarer, som er dyrere enn å ansette folk i fast stilling. Med folk i fast stilling tror han at man kunne løst flere problemer i ett tiltak: Folk ville hatt en lønn som er til å leve av, større innflytelse og ro til å gjøre jobben og et bedre arbeidsmiljø. Dette ville igjen ledet til mindre fravær og at ansatte sto i jobben lengre, tror Krogstad.
– En bekymring om fravær burde ledet til spørsmål om hvordan kan vi få gjort noe med arbeidsmiljøet, sier han.
Utfordrer regjeringen
Han tror det offentlige til og med kunne spart penger ved å snu om på sykelønnsdebatten. Ofte er svaret at grunnbemanning og vikarbruk står på forskjellige budsjett.
– Da må de se på måten budsjettene er laget. Du ville spare penger om du får et bedre arbeidsmiljø som igjen reduserte fraværet, sier Krogstad, og fortsetter:
– Lønnskostnader er lønnskostnader. Når kostnadene ved å leie vikarer er tre-fire-gangen av å ha egne ansatte, og samtidig har en kostnad på arbeidsmiljøet ved å drive på denne måten med så lav grunnbemanning, er det for meg et enkelt valg.
– Hvem går denne utfordringen til, det er et stort tema?
– Til landets politikere, til kommunene og selvfølgelig til regjeringen, og til ledere for helsevesenet, sier Krogstad.
