På gulvet til Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo leker en liten jente på omtrent halvannet år.

Mora hennes «Amanda» forteller om en komplisert graviditet. Hun heter egentlig noe annet, men har blitt anonymisert på grunn av sin livssituasjon.

Amandas graviditet endte heldigvis godt. Slik unngikk mor og datter å bli en del av en dyster, ny statistikk fra Universitetet i Oslo (UiO):

Barn av papirløse kvinner som befinner seg i Norge, har seks ganger så høy risiko for å dø i tida rett før og etter fødsel, sammenliknet med barn av norske kvinner.

Det vil si at per 1000 barn dør 28, mot 5 hos norskfødte kvinner.

– De bor i samme land og føder på samme sykehus som resten av oss. Men disse kvinnene og barna deres er mye mer utsatt. Det er fryktelig urettferdig, sier jordmor Marit Stene Severinsen.

Fakturafrykt

– Jeg var redd for at legevakta eller sykehuset skulle si fra til politiet. Og da jeg begynte å gå til undersøkelsene, bekymret jeg meg for fakturaene, forteller Amanda.

Ting ble bedre da hun fikk beskjed av Helsesenteret for papirløse migranter om å ta med fakturaene dit.

– Vi betaler aldri fakturaene, men vi får dem kreditert på vegne av pasienten. Det står i loven at helseforetaket skal betale hvis pasienten ikke har mulighet, men det er vanskelig å vite som papirløs. Og enda vanskeligere å klage, sier Severinsen.

Mens Klassekampen er på Helsesenteret får Amanda en purring fra Lowell, inkassobyrået Oslo universitetssykehus samarbeider med.

Liv og helsehjelp

Mannen bak den nye forskningen er Frode Eick. Han er stipendiat ved UiO og har forsket på papirløse gravide i flere år.

– Det finnes en betydelig forskjell i risiko her som ikke forklares av mors helse, opprinnelse eller risikofaktorer som røyking eller fedme, sier Eick og fortsetter:

– Da er det naturlig å tenke at det handler om livssituasjon eller tilgang til helsehjelp.

«Alt mora blir utsatt for, kan fosteret også bli utsatt for.»

— Marit Severinsen, jordmor

Papirløse kjenner mye på frykt for å bli sendt ut av landet. De bor oftere dårlig og kan ha vanskeligheter med å skaffe nok mat, forklarer Eick. Dessuten kan papirløse mangle både Bank-ID, telefonnummer og postadresse.

– Mye i det norske helsevesenet er bygd opp rundt tele- og postkommunikasjon. Det i seg selv kan gjøre det vanskelig å få behandling som papirløs, sier han.

– Vi er ikke byråkrater

Jordmor Severinsen og Eick er enige om at veldig mye handler om oppfølging. Papirløse har blant annet ikke rett til fastlege. I tillegg er papirløse sjeldnere inne til kontroll enn andre gravide og de kommer seinere inn i systemet. Dermed kan uforutsette komplikasjoner og tilstander som lett kunne blitt behandlet, få fatale konsekvenser.

– Alt mora blir utsatt for, kan også fosteret bli utsatt for, forklarer hun.

Severinsen vil ikke legge seg for mye opp i det politiske, men når noen befinner seg i Norge, skal helsevesenet møte dem med respekt og god behandling, mener hun.

– Som helsepersonell har vi forpliktet oss til å hjelpe dem rundt oss, uavhengig av om de har personnummer eller ikke. Nå må leger, sykepleiere og jordmødre snakke med pasientene om penger – det er en uting.

Frykten hennes er at pasienter som ikke kan betale, unnlater å møte opp til neste time. Det å vurdere om utsatte pasienter skal betale for behandlingen de får, og hvordan dette eventuelt skal løses, mener hun at bør gjøres separat fra helsehjelpa.

Viser til helsestasjonene

Det handler mye om hvem du kommer i kontakt med, hevder Severinsen og Amanda. Sistnevnte er takknemlig for å ha funnet fram til Helsesenteret. Imidlertid er ikke alle like heldige.

– Det føles som om du ikke har noen rettigheter. Du kan ikke jobbe, du kan ikke bo, du kan ikke gjøre som du vil. Og du kan ikke spørre hvem som helst fordi du er redd for å bli kastet ut, sier Amanda.

En av oppgavene til Helsesenteret er å henvise de papirløse videre til rett tilbud, samt å overbevise dem om at det er trygt å dra dit.

– I Oslo er for eksempel de kommunale helsestasjonene veldig flinke. Men noen pasienter er så redde at vi må ta dem selv, da i nært samarbeid med helsestasjonen, sier Severinsen.

Helsesenteret gir også legetilsyn til papirløse gravide, ettersom disse ikke har rett på fastlege.

– Andre steder i landet har de verken lett tilgjengelige kommunale tilbud eller frivillige lavterskeltilbud som oss. Det er for ille at slikt skal være avgjørende for helsa til folk.

I en e-post skriver avdelingsleder ved Utenlandskontoret ved OUS Harald Platou at sykehuset følger retningslinjer gitt av Stortinget. Dette innebærer at alle som trenger det, får helsehjelp og at betalingsevne ikke er et tema før hjelpa er gitt, skriver han.