Rushåndhevingsutvalget, som leverte sin rapport i forrige uke, ble satt ned for å komme med forslag til hvordan ruspolitikken kan håndheves etter at et flertall på Stortinget gikk mot å avkriminalisere narkotika i 2021. Utvalget drøfter spesielt rettstilstanden etter at Riksadvokaten i 2022 ga nye retningslinjer for politiet, noe som har ført til usikkerhet, spesielt i politiets førstelinje, om hvilke tvangsmidler som kan brukes.

«Spyttprøve er mindre inngripende enn urin- og blodprøve.»

Rapporten slår fast at rusmiddelavhengighet er så komplekst at det ikke lar seg gjøre å gi det et presist rettslig innhold. I stedet bør det være en såkalt rettslig standard, der klassifikasjonen beror på skjønn og vurderes ut fra gjeldende normer i samfunnet. Hvis narkotika ikke skal avkriminaliseres, som Stortinget har vedtatt, er det et poeng at politiet har mulighet til å håndheve lovforbudet. I dag lar politiet jevnlig være å starte etterforsking av narkotikalovbrudd, også der mistenkte er under 18 år. Også straffebud med lav strafferamme må kunne håndheves ved bruk av tvangsmidler, slår utvalget fast. I dag er håndhevingen langt på vei betinget av at mistenkte tilstår, noe utvalget karakteriserer som «svært uheldig». Påtalemyndighet og politi må kunne avdekke narkotikabruk uavhengig av om mistenkte tilstår eller ikke. Rushåndhevingsutvalget mener det kan brukes spyttprøver, noe som er mindre inngripende enn urin- og blodprøve. Når ulovlig narkotikabruk er påvist, kan det gis påtaleunnlatelse hvis personen møter ved rådgivende enhet for russaker. I dag er dette virkemiddelet lite i bruk fordi politiet i liten grad avdekker narkotikasaker, og møteplikt er koplet til en strafferettslig reaksjon. Påtaleunnlatelse med pålegg om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker bør være hovedregelen for personer under 18 år, foreslår utvalget.

Aps justispolitiske talsperson Hadia Tajik har sagt at det er uaktuelt å gå tilbake til tilstanden før Riksadvokatens rundskriv i 2022. Rushåndhevingsutvalget foreslår heller ikke det, men kommer med en rekke forslag som gjør det mulig å håndheve forbudet på en lempelig måte – som blir forstått av alle. Rapporten gir regjeringen et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utarbeide et forslag som kan få flertall i Stortinget.