Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Har ofret for friheten

I går morges kunne Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange forlate høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London for første gang på fem år. Den australske varsleren har sittet i fangenskap siden 2012, etter at han publiserte dokumenter som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Assange sto lenge i fare for å utleveres til USA, der han var tiltalt etter amerikansk spionasjelov og risikerte 175 års fengsel. Hans støttespillere har vært bekymret for at han kom til å dø før utleveringssaken ble avgjort.

«Saken kan allerede ha virket avskrekkende på potensielle varslere.»

Assange slipper fri etter å ha inngått en avtale med amerikanske myndigheter, der han erkjenner skyld i ett av tiltalepunktene. Som Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson sier til Klassekampen i dag, er dette først og fremst en enorm lettelse for Assange selv og dem som bryr seg om ham. Det er også en seier for de mange utrettelige enkeltmenneskene som har kjempet for å holde oppmerksomhet om saken og belyse dens prinsipielle betydning. Disse aktivistene og politikerne har – som Assange selv – over flere år blitt forsøkt ignorert, diskreditert og mistenkeliggjort. Flere av dem Klassekampen intervjuer i dag, blant annet juristen Eva Joly, mener det trykket bevegelsen etter hvert klarte å skape likevel, var helt avgjørende for at kostnadene ved å fortsette til slutt ble for store for amerikanske myndigheter.

Det er likevel et tankekors at Assange ble tvunget til å erkjenne skyld i ett av tiltalepunktene under spionasjeloven for å slippe fri. Stortingspolitiker Bjørnar Moxnes advarer om at dette gjør USA til «en global trussel mot ytringsfriheten». Tidligere The Guardian-redaktør Alan Rusbridger frykter at saken allerede kan ha virket avskrekkende på potensielle varslere. Assange har mistet år av sitt liv og måttet tåle umenneskelig press som følge av sine avsløringer. Han fortjener anerkjennelse for det offeret han har gjort, men betingelsene for løslatelsen viser at pressefriheten fortsatt ikke må tas for gitt – heller ikke i Vesten.