Etter å ha jobbet med sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og organisering av migrantarbeidere i noen år, har jeg mange ganger blitt sjokkert over å se hvor sjokkert folk blir når de hører hvordan deler av norsk arbeidsliv er. Selv om vi lever i en fragmentert medievirkelighet, har tross alt historiene om underbetaling, lønnstyveri og dårlig arbeidsmiljø vært mange – svært mange. Så mange, vil noen si, at det burde være mulig for de fleste å ane konturene av et mønster.
Bokmagasinet
Vrinsk!
Litteraturhistorien er full av hester, men hvorfor beskrives de så ofte som ustyrlige, løpske gamper?