SV valgte å stå utenfor Ap/Sp-regjeringen etter stortingsvalget i 2021. Mange har sørget tungt over dette, men når vi nå er i ferd med å få fasit etter nesten tre år, framstår det som et særdeles lykkelig valg. SV har i løpet av de seks budsjettforlikene som er inngått til nå, fått gjennom en rekke store løft, som det kanskje ikke hadde vunnet gjennom med i en tautrekking innad i en regjering. Det mest bemerkelsesverdige er at partiet har fått til en betydelig økning i barnetrygda, som Ap i utgangspunktet ikke var så begeistret for. SV har her fått berettiget ros fra KrF for å ha fulgt opp partiets seier i Solberg-regjeringen.

«SV har bidratt med det ekstra krydderet et rødgrønt prosjekt trenger.»

Venstresosialistenes gjennomslag stopper ikke med barnetrygda. Partiet har også sørget for en storstilt senkning av barnehageprisene, billigere skolefritidsordning (SFO) og en tannhelsereform, der over 400.000 unge voksne har fått billigere tannhelse. Studentenes økonomi er også styrket og utlånsrammene til Husbanken er utvidet. Det er også verdt å legge merke til at SV denne gangen har prioritert og vunnet gjennom med en storstilt satsing på flytende havvind. Det vil bidra til å elektrifisere sokkelen uten å ta strøm fra land, få ned klimautslippene og sikre arbeidsplasser i verfts­industrien fra Stord til Verdal. Og hvis verbalforslaget fra SV om direkte nattog til København og Hamburg blir noe av, er det bare å sprette sjampanjekorkene.

Presset fra et fristilt SV har skapt rom for progressive reformer, som kryssende hensyn i en regjering kanskje hadde malt i stykker. Samtidig er mange av SVs seire svært populære blant velgerne og brukes allerede av regjeringen for å markedsføre egne bedrifter. I en valgkamp vil disse gjennomslagene være viktige for å overbevise velgere om å stemme rødgrønt igjen. Ap og Sp har oppfylt mange av løftene fra Hurdal og representerer etter hvert trygg styring, men SV har bidratt med det ekstra krydderet, den skarpheten som et rødgrønt prosjekt er avhengig av. SVs suksess vil også åpne en diskusjon om hvordan regjeringssamarbeidet på rødgrønn side skal være etter 2024 – hvis det på valgnatta igjen vipper i rødgrønn retning. Det er ikke sikkert en flertallsregjering da vil være den foretrukne modellen.