Statsminister Jonas Gahr Støre(Ap) hadde bedt presidentskapet om å få holde en sikkerhetspolitisk redegjørelse for Stortinget – og i går var dagen kommet. Høyre-leder Erna Solberg sa at de folkevalgte alltid sitter i spenning i påvente av nyheter når det kommer en redegjørelse utenom det vanlige, men at det ikke var tilfelle denne gang. Det hadde hun helt rett i. Redegjørelsen var likevel et interessant vitnesbyrd om en norsk utenrikspolitisk tenkning, der en søker etter en pragmatisk og ikke-hysterisk kurs i en stormfull tid. Mye av tankegodset kjenner vi fra forliket om Forsvarsløftet, der hovedbudskapet var at Norge må styrke forsvarsevnen og ta større ansvar for egen sikkerhet.
«Målet er å motvirke økt spenning.»
Støre tok til orde for en politikk som tar hensyn til de lange linjene i historien. «Vi trenger en langsiktig og operativ sikkerhetspolitikk som er forankret i en forståelse av norske særtrekk, vår geografi og vårt samfunn», som han uttrykte det. Nordområdene er Norges viktigste strategiske område, der vi skal være tydelig til stede og selv legge premissene. Målet er å motvirke økt spenning, eller som det heter i forsvarsforliket: «Som en liten stat i en region der stormakter har motstridende interesser, er det i vår interesse at konfliktnivået holdes så lavt som mulig. Ved å være kontinuerlig til stede og hevde suverenitet, bidrar vi til å redusere mulighetene for misforståelser, konflikt og stormaktsrivalisering.»
Norge ønsker å bidra til forutsigbarhet og stabilitet, blant annet ved å opprettholde et minimum av kanaler til Russland, for eksempel innen grensespørsmål, fiskeri, søk og redning, oljevern og håndtering av uforutsette hendelser. Denne linja stiller et bredt flertall på Stortinget seg bak, men Frp og Venstre vil skjerpe sanksjonene ytterligere ved å stenge havnene som russiske fiskefartøy fremdeles kan anløpe og avskilte flere utenlandske sjøkapteiner. Jonas Gahr Støres avslutningsord i Stortinget i går var at vi alltid må være forberedt på å forsvare oss, alltid være klare for å kjempe for frihet og demokrati og alltid søke etter veier som kan lede til fred. Det er ingen dårlig oppskrift for en småstat som skal manøvrere i en urolig tid preget av økende stormaktsrivalisering.
