Det gikk et lettelsens sukk gjennom korridorene i Berlaymont-bygningen i Brussel søndag da det var klart at valget på nytt EU-parlament ikke ble det jordskredet for ytterliggående høyrepartier som Ursula von der Leyen og EU-kommisjonen hadde fryktet. Likevel var valgresultatet en påminnelse om at deres kullsviertro på overnasjonalitet og felleseuropeisk «grandesse» i møte med utfordringene fra USA og Kina, er dypt upopulær i breie lag av befolkningen. For store grupper i arbeider- og middelklassen har nasjonalstatene vært en garantist for velferd og sosial sikkerhet. Hver gang EU-integrasjonen skyter fart, møter den en mur av folkelig motstand.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
I ei tid med stadig større geoøkonomiske spenningar greier EU knapt å bli samd med seg sjølv.
Kva vil EU?
Kron og mynt
For EU-tilhengjarar på venstresida er det nettopp storleiken til EU som blir trekt fram som noko positivt. Åleine er det vanskeleg å oppnå noko internasjonalt på klima eller tryggleik. Sameint i ein union kan dei europeiske landa verkeleg få til progressiv politikk.