Se og bli sett

AnmeldelseEven Teistung8. juni

Opptatt: Ulykke er god underholdning i «De andres liv». Her modeller i Beijing i 2013. Foto: Wang Zhao/AFP/NTB Scanpix

Ida Fjeldbraaten

De andres liv

Roman

Cappelen Damm 2024, 160 sider

Få ting er så lette å få bekrefta som fornemmelsen av at mennesket er ondt: Det er bare å lese nyhetene som krasjer inn over oss time for time. Men liker vi det ikke? Tolstoj var inne på det da han i åpninga av «Anna Karenina» postulerte at «alle lykkelige familier ligner hverandre», mens «hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte». Med andre ord: Lykke er kjedelig. Ulykke, derimot, er god underholdning.

Det er det kollektive søsterskapet Naja Marie Aidt inviterer oss inn i.

Sirkel, sirkel

AnmeldelseKarin Haugen8. juni

No fucks given: Et fandenivoldsk gilde av kvinner som forteller sin historie trer fram i Naja Marie Aidts «Øvelser i mørke». Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Dansk Gyldendal 2024, 257 sider

Naja Marie Aidt

Øvelser i mørket

Alltid skal romantikken besynges, og så sjelden vennskapet. Det er først når jeg hører min ti år gamle datter snakke om mine beste venner at jeg blir minnet på hvilken glans som står rundt vennskapet. I hennes øyne er det ikke bare noe oppløftende varig ved disse vennene, det er noe grunnleggende glamorøst. Hun vil vite: «Når møttes dere?». Hun beskriver en hypotetisk situasjon og ber meg bekrefte: «Da ville du ringt en av dem?». Det er et reint retorisk spørsmål når hun spør, trygg på svaret: «Dere er uadskillelige, ikke sant?».

Don Winslow har sagt opp som forfatter. Leserne kan se tilbake på et forrykende forfatterskap, som også er politisk.

Krigerens siste kapittel

EssayLeif Ekle8. juni

Karteller og mobstere: Don Winslow er en kronikør over USAs nære, kriminelle historie, men nå forlater han bøkene for å bli nettaktivist på heltid. Her er han fotografert i Julian i California tidligere i år. Foto: Gabriella Angotti-Jones

En dag i 2022, i april, satt jeg i en leiebil utenfor det storvokste butikksenteret M44 på Bryne, Jæren. Jeg jobbet fremdeles i NRK og gjorde opptak med kollega Cille Biermann, og via en mobilapp for reportere snakket vi om den amerikanske krimforfatteren Don Winslow og den nye boka hans. Boka var den første i en trilogi – en trilogi som visstnok allerede var ferdigskrevet og skulle gis ut i løpet av de neste to årene. Som om det ikke var nok: De tre bøkene skulle være avslutningen på Don Winslows forfatterskap. Han skulle slutte å skrive etter mer enn tjue bøker. Hva var dette – egentlig? Winslow var berømt, i slutten av sekstiårene, ved god helse, hvorfor ikke fortsette i det sporet? Svaret var i og for seg enkelt, og det visste vi: Donald Trump. Winslow skulle parkere skrivinga for godt for å bli aktivist på heltid. I kampen mot Trump, MAGA, dumskap, antivitenskapelighet, fordommers makt og younameit.