Poetisk praksis

Andreas Wangensteen8. juni

Ammerud, juni

Ida Fjeldbraaten finner små glimt av håp i oppmerksomhetsøkonomiens ødemark.

Se og bli sett

AnmeldelseEven Teistung8. juni

Opptatt: Ulykke er god underholdning i «De andres liv». Her modeller i Beijing i 2013. Foto: Wang Zhao/AFP/NTB Scanpix

Ida Fjeldbraaten

De andres liv

Roman

Cappelen Damm 2024, 160 sider

Få ting er så lette å få bekrefta som fornemmelsen av at mennesket er ondt: Det er bare å lese nyhetene som krasjer inn over oss time for time. Men liker vi det ikke? Tolstoj var inne på det da han i åpninga av «Anna Karenina» postulerte at «alle lykkelige familier ligner hverandre», mens «hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte». Med andre ord: Lykke er kjedelig. Ulykke, derimot, er god underholdning.

Det er det kollektive søsterskapet Naja Marie Aidt inviterer oss inn i.

Sirkel, sirkel

AnmeldelseKarin Haugen8. juni

No fucks given: Et fandenivoldsk gilde av kvinner som forteller sin historie trer fram i Naja Marie Aidts «Øvelser i mørke». Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Dansk Gyldendal 2024, 257 sider

Naja Marie Aidt

Øvelser i mørket

Alltid skal romantikken besynges, og så sjelden vennskapet. Det er først når jeg hører min ti år gamle datter snakke om mine beste venner at jeg blir minnet på hvilken glans som står rundt vennskapet. I hennes øyne er det ikke bare noe oppløftende varig ved disse vennene, det er noe grunnleggende glamorøst. Hun vil vite: «Når møttes dere?». Hun beskriver en hypotetisk situasjon og ber meg bekrefte: «Da ville du ringt en av dem?». Det er et reint retorisk spørsmål når hun spør, trygg på svaret: «Dere er uadskillelige, ikke sant?».