Trøbbel: Tore Dyrendahl (MDG) på vei inn på Rådhuset i Trondheim, hvor krefter i Høyre fraksjonerer i protest mot det blågrønne samarbeidet.
Den blågrønne styringskoalisjonen i Trondheim slår sprekker, etter at Høyres representanter i byutviklingskomiteen stemte imot MDGs gjennomslag i den politiske plattformen mandag.
– Dette er utfordrende, sier Tore Dyrendahl, leder for byutvikling og samferdselskomiteen for Miljøpartiet De Grønne i Trondheim bystyre.
Mandag ettermiddag var han synlig frustrert.
Etter høstens jevne valgresultat ble Trondheim et utstillingsvindu for en blågrønn politisk vri. Med kun ett mandats flertall greide advokat og eiendomsutvikler Kent Ranum (H) å kapre ordførermakta.
Miljøpartiet De Grønne lot seg friste med over til borgerlig side og bidro dermed til en slutt på 20 år med rødgrønt styre i trønderhovedstaden.
Også nasjonalt har MDG antydet at de kan peke mot Høyre etter neste valg.
Utbrytere i Høyre
Da byutviklingskomiteen skulle stemme over ny kommunearealplan (KPA) mandag, stemte Høyres tre representanter i komiteen mot saker som er avgjort i den politiske plattformen til alliansen i høst – en avtale mellom de seks partiene Høyre, MDG, Venstre, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet.
Bevaringen av friluftsområdet Tillermarka og jordbruksområder på Overvik var viktige seire for MDG i avtalen. Mandag falt begge disse sakene i byutviklingskomiteen, etter at representantene fra Høyre, Frp og Ap stemte imot. Saken ble først omtalt i Adresseavisen.
«Den som tør å være sikker på utfall på nåværende tidspunkt, er modig.»
— Mona Berger, SV i Trondheim
Om de tre Høyre-representantene og fire Frp-representantene stemmer imot når saken skal behandles i bystyret, vil de blågrønne trenge støtte fra opposisjonen for å holde løftene i den politiske plattformen fra i høst – og holde MDG blide.
MDGs Tore Dyrendahl sier samarbeidet med Høyre er godt, og at han har tro på at mandagens avstemming kun var en markering av primærstandpunkt for de tre utbryterne. Men sikker er han ikke.
– Vi har en plattform vi er enige om. Det er det vi har som grunnlag. Jeg har en tydelig forventning til Høyre om at de følger plattformen, sier han.
Prøver å samle troppene
Ordfører og arkitekt bak det blågrønne samarbeidet Kent Ranum (H) er inhabil i byutviklingssaker. Høyres gruppeleder Berit Tiller påpeker i en sms til Klassekampen at samarbeidsplattformen er godkjent av alle Høyres medlemmer. Likevel murres det i rekkene, ifølge Tiller.
«Det er åpenbart misnøye med flere elementer i dette forslaget fra Høyres medlemmer i byutviklingskomiteen. Det går i hovedsak på næringsareal», skriver hun, men varsler at Høyre jobber med å løse saken.
«Det vil bli jobbet fram mot bystyret for å finne samlende løsninger, i tråd med plattformen.»
Utbryterne, ved Olav Noteng (H), er ikke fornøyde. Til Klassekampen skriver han at forslaget som ligger på bordet nå, inneholder for lite næringsareal.
Uoversiktlig situasjon
SV og Rødt har signalisert at de vil støtte MDGs hjertesaker når bystyret møtes neste onsdag.
Rødts gruppeleder i bystyret Roald Arentz karakteriserer det som «spesielt» at Høyres representanter ikke vil forholde seg til inngåtte forlik. Om MDG ikke får gjennomslag i sakene om Overvik og Tillermarka, sitter de igjen med fint lite politikk i byrådssamarbeidet sitt, skriver han i en sms.
– Hva tenker du om at dere kan ende med å redde Høyre-samarbeidet, om dere sikrer flertall for å bevare Tillermarka og Overvik?
«Dersom det scenarioet du beskriver der, slår til, tenker jeg samarbeidet har krakelert ganske ettertrykkelig uansett», svarer Arentz.
SVs gruppeleder Mona Berger er svært lite imponert over at Høyre fraksjonerer innad:
«Det er ikke spesielt imponerende av et styringsparti», skriver hun i en e-post.
Hun mener situasjonen viser at MDG ikke er sterkt nok aleine, men trenger SV og Rødt for å dra i land reelle miljøseire.
«Akkurat nå er situasjonen så uoversiktlig at vi etter komitébehandling ikke engang vet hva som er de blågrønnes forslag. De har levert motstridende forslag til ulike tidspunkt. De gikk også sammen med Ap og Frp på en rekke områder som bryter med plattformen. Så den som tør å være sikker på utfall på nåværende tidspunkt, er modig», skriver hun.
Leiarløn
Krev hardare skyts mot bonusar
Dei borgarlege partia ber næringsministeren gjer meir for å dempe leiarløningane i statlege selskap. Venstre meiner ho må vurdere å gje dei sparken.
Vil ha handling: Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) meiner næringsministeren må vere tøffare i klypa mot statleg eigde selskap som aukar leiarløningane. Foto: Christopher Olssøn
Fleire av dei største selskapa med staten som eigar, har valt å sjå vekk frå dei nye reglane til regjeringa om bonusordningar og leiarløningar.
Våpenprodusenten Kongsberg Gruppen gjev sjefen ein bonus på 50 prosent av fastløna, sjølv om statlege retningslinjer slår fast at bonusar ikkje skal vere høgare enn 25 prosent. Det har skjedd sjølv om regjeringa er største eigar og har reint fleirtal på generalforsamlinga i selskapet.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har gått ut og sagt at ho har tillit til styreleiaren i selskapet, sjølv om han har brote retningslinjene til regjeringa.
Det tykkjer dei borgarlege partia er veldig rart.
Venstre: Symbolpolitikk
«Regjeringa må vere mykje tøffare i klypa både på bonus- og leiarløningar. Dei har drive symbolpolitikk for å få det til å sjå ut som dei tar eit oppgjer med høge leiarløningane – utan eigentleg å meine det. No blir dei avslørt, og det er ikkje noko pent syn», skriv næringspolitisk talsperson i Venstre Alfred Bjørlo i ei tekstmelding til Klassekampen.
Og også Framstegspartiet meiner at statsråden er for veik i møte med ulydige statlege selskap.
«Da regjeringen kom til Stortinget med Eierskapsmeldingen, syns vi de argumenterte godt for hvorfor det var riktig med nye retningslinjer for lønn og bonus. Derfor støttet vi også regjeringen i disse forslagene. Enten må hun gjennomføre regjeringens politikk, slik hun har fått flertall for i Stortinget, eller så må hun komme med et nytt forslag til oss og forklare hvorfor det gamle vedtaket ikke fungerte. Situasjonen slik den er nå, er i alle fall vanskelig å forholde seg til», skriv næringspolitisk talsperson i Frp Sivert Bjørnstad i ei tekstmelding.
Regjeringa gjekk hardt ut
I oktober 2022 gjorde regjeringa og den ferske næringsministeren Jan Christian Vestre (Ap) det til ei stor sak at dei frå no av ville stille heilt nye krav til selskap der staten sit som eigar.
Vestre meinte at leiarløningane i utgangspunktet ikkje skulle vekse meir enn lønsveksten til resten av selskapet, og at regjeringa frå då av ville setje hardt mot hardt på generalforsamlingane dersom selskapa ikkje no byrja å syne meir moderasjon.
Det har difor vekt merksemd at ei rekkje statleg eigde selskap rett og slett har sett vekk frå dei nye reglane til regjeringa.
Kongsberg Gruppen har betalt ut bonus til sjefen i 2024 som er på nesten 50 prosent av fastløna, eller dobbelt så høgt som det regjeringa har vedteke at dei tillèt.
«Regjeringa må vere mykje tøffare i klypa både på bonus-og leiarløningar.»
— Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson i Venstre
Equinor og Telenor skrur på si side kraftig opp fastløna til sine sjefar, for å ikkje gå over bonustaket på 25 prosent.
Bjørlo i Venstre meiner at næringsminister Cecilie Myrseth må vurdere å sparke styra i selskapa, dersom dei ikkje gjer slik regjeringa har bestemt.
«Om nødvendig. Spørst om problemet er at styringssignala til selskapa ikkje er tydelege nok, eller om styra ikkje følgjer dei. Det tør ikkje eg svare sikkert på. Men det er uansett ein enorm skilnad mellom svulstig retorikk frå dagens regjeringsparti og reell lønspolitikk i selskapa dei styrer med statleg eigarskap», skriv han til Klassekampen.
Vil ikkje svare
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) seier via sin rådgjevar at ho ikkje har noko svar på innvendingane til dei borgarlege partia, og heller ikkje ønskjer å svare på spørsmål om temaet.
Tysdag denne veka sat Myrseth i møte med leiinga i Kongsberg Gruppen, og då diskuterte dei bråket som har vore rundt bonusutbetalingane.
På veg ut av møtet sa Myrseth til avisa E24 at ho hadde tillit til styreleiar Eivind Reiten, men at ho ikkje hadde noko meir å seie til media om denne saka.
I Kongsberg Gruppen er staten den største aksjonæren med til saman kring 56 prosent av aksjane. Det gjev dei moglegheit til å byte ut styret dersom dei ønskjer det. I Telenor er det samla statlege eigarskapet kring 58 prosent, og i Equinor kring 70 prosent.
