De fleste med kontorjobb kan sikkert kjenne seg igjen i de to samtaleemnene som kretser rundt lunsjbordet i kantina: nemlig fødehistoriene og oppussingshistoriene. Med tanke på at jeg verken har født barn eller eier egen leilighet, havner jeg ofte mellom barken og veden når disse to temaene skal diskuteres. I stedet blir min tause oppgave å nikke støttende når fødekvinnene rundt bordet deler hvordan setefødselen endte i hastekeisersnitt, og sperrer opp øynene med iver i blikket når andre forklarer hvor stor platting de la på utrolig kort tid i helga, eller når de viser fram sine blodige hender etter legging av steinheller i hagen.