Et vanskelig skille

Er det mulig å trekke en tydelig grense mellom skjønnlitteratur og sakprosa? I vinter publiserte Geir Gulliksen et foredrag han holdt i forbindelse med at Toril Moi nylig fylte 70 år: «Hva er et kjærlig blikk? Et forsvar for skjønnlitteraturens egenart» (Morgenbladet 9. februar). Han fikk svar fra Moi, og debatten som pågår er en av de mest interessante om litteratur i nyere tid. Moi mener det er fåfengt å trekke en skarp grense, mens Gulliksen forsvarer en strengere grensedragning. Debatten har relevans for å forstå hva som står på spill i diskusjonen mellom de norske forfatterforeningene. For å si det enkelt: Hvis skillet ikke lar seg opprettholde med tydelighet, har de desto større grunn til å samarbeide.

Vi noterer

... at språket for kvinnelivet var meir uttrykksfullt før. Innsikta får vi då vi les om boka «Mother Tongue: The Surprising History of Women’s Words» i siste London Review of Books. Før mensen vart oppkalla etter det latinske ordet for månad, hadde den i mellomalderen biletskapande namn som rennyng og flewsa, samt lett eufemistiske «blomster». Klitoris var på 1300-talet både hayward, vaktar, over kroppens dal, og kiker, altså kikert, «in the cunt».

Bak fasadene i amerikanske småbyer bobler det av ondskap og blodtørst. I 50 år har Stephen King satt skrekk i sine lesere.

Horror i småbyen

EssayBjørn Ivar Fyksen20. april

Hevnen er rød: Carrie – legemliggjøringen av enhver tenåringsjentes pubertetsskrekk, eller bare en demonbesatt, overnaturlig figur? Her fra den første filmatiseringen fra 1976, i Sissy Spaceks skikkelse. Foto: United Artists/Kobal/REX, NTB

Det starter med at blodet renner. Carrie er 16 år, hun står i dusjen på skolen etter gymtimen da hun – som den siste i klassen – får sin første menstruasjon. Og takket være en ekstrempuritansk oppvekst med en fanatisk kristen mor vet hun ikke hva det er. De andre tenåringsjentene peker og ler – en mur av latter fylt av avsky, forakt og forferdelse; Carrie er fra før klassens hoggestabbe. Hun får panikk, hyler; klassevenninnene – et misvisende ord i sammenhengen – begynner å rope og kaste bind og tamponger på henne der hun står naken og livredd, blødende fra skrittet.